Jeg er veldig glad i å gå i tog. Jeg går i Pride hvert år, fordi jeg står opp for menneskers ukrenkelige rett til å elske hvem de vil, være hvem de vil og se ut som de vil. Jeg skulle ønske jeg kunne gått i tog på kvinnedagen, men jeg er ikke velkommen som borgerlig feminist.
Jeg kjøper ikke venstresidens propaganda om hva feminisme er. «Feminisme» er blitt et begrep for dem som mener at det kun er kvinner vi skal kjempe for. Jeg mener feminisme handler om like muligheter for alle, uavhengig av kjønn.
Det er ikke bare jenter som opplever skjellsord i skolegården. Minst like mange gutter opplever å bli kalt «jævla homo» og bli bedømt ut fra hvem han er og hvordan han ser ut. Det er ikke greit. Vi må slutte med å ta utgangspunkt i at det kun er kvinner som har det vanskelig.
Jeg etterspør en kvinnedag der vi samlet kan stå sammen, uavhengig av hvilket parti vi tilhører og hva vi mener politisk. Jeg håper vi kan stå sammen og være enige om at vi vil kjempe for kvinners rett til utdanning og helse i utlandet, at kvinner i Norge alltid skal ha rett til å bestemme over sin kropp og at seksuell trakassering aldri skal finne sted, uavhengig av kjønn. Som borgerlig feminist ønsker jeg like muligheter for alle.
Selvfølgelig er det noen paroler jeg kunne gått bak, for eksempel bedre hjelp og behandlingstilbud til voldsutsatte, og #metoo. Men hele toget handler om venstresidens viktigste kampsaker gjennom tidene. Det gjør at jeg ikke føler meg velkommen. Det blir ikke mer likestilt med venstresidens feministiske populisme.
Når hovedparolen er så polarisert føler ikke jeg meg velkommen. Ingen har foreslått eller ment at kvinners rett til selvbestemmelse skal innskrenkes. Jeg forguder de som har stått opp for kvinners rettigheter på 80-tallet, men det blir totalt håpløst å ta utgangspunkt i at kvinners rett til selvbestemt abort er truet.