Hvorfor ser vi så få parolebannere med «Nei til kjønnslemlestelse», «Nei til jomfrutesting» eller «Nei til tvangsekteskap» i de norske 8. mars-togene?

Dessverre vet vi at mange av de bakstreverske religiøse normene, som mange kvinner har flyktet fra, praktiseres i Norge i dag. Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress rapporterte i 2014 om at flere tusen kvinner i Norge er blitt kjønnslemlestet. Samtidig vet vi at kjønnssegregert svømmeundervisning praktiseres ved mange norske skoler.

Og vi vet at mange kvinner fortsatt blir presset og opplever seg tvunget til å gå med heldekkende plagg, hijab og nikab, for ikke å friste mannen (!).

I den nye Fafo-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» fremkommer det at om lag fire at ti barn med somaliskfødte foreldre oppgir å ha gått på skoler i utlandet. Tidligere har det blitt avslørt urovekkende eksempler på norskfødte barn som blir sendt på koranskoler mot sin vilje, der de har blitt utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, mishandling eller overgrep.

Å la sine barn bli utsatt for denne type mishandling er grov omsorgssvikt, og foreldre som ikke avverger dette bør straffeforfølges. Foreldre skal ikke kunne gjemme seg bak at de «ikke visste».

Nå går regjeringen inn for å utvide varslingsplikten mot blant annet kjønnslemlestelse. For de barna det gjelder, betyr denne utvidelsen mye. Med de nye endringer i straffeloven vil foreldre som har utsatt barna sine for kjønnslemlestelse, eller som ikke har forhindret denne typen overgrep, bli straffet. Vi må tørre å erkjenne at foreldrene til enhver tid har ansvar for å følge opp sine barn, uansett hvor i verden de måtte være.

Æreskultur, negativ sosial kontroll, barneekteskap, kjønnslemlestelse og tvungen bruk av hijab eller andre kvinneundertrykkende plagg er en ukultur som ikke skal aksepteres i vårt samfunn. Vi må aldri gå i fellen at vi tolererer undertrykkelse av kvinner, uansett om det er religiøst eller kulturelt begrunnet.

For Fremskrittspartiet, og for meg personlig, er det ingen tvil om at jenters rett til å bestemme over eget liv er nåtidens viktigste kvinnekamp. Jenter i Norge skal få elske akkurat den de vil, si akkurat det de vil og stå fritt til å gjøre det de vil, uten å måtte leve i frykt for sanksjoner fra egen familie eller miljø.

Det burde være en selvfølge, men dessverre er det ikke slik for alle norske jenter i dag. Negativ sosial kontroll er et utbredt samfunnsproblem, og kvinnedagen er en ypperlig anledning til å sette temaet på dagsordenen.