Anbudsprosessene i forbindelse med privatisering av offentlige tjenester koster norske skattebetalere 4,1 prosent av innkjøpsvolumet ble det slått fast i rapporten "Public procurement in Europe – Cost and effectiveness" utarbeidet for EU i 2011. Samlet betaler de norske skattebetalerne enorme beløp for anbudskarusellen; i 2011 estimert til cirka 16 milliarder kroner. Dette er kostnader Høyre, som ellers er så innmari opptatt av bruk av skattepenger, pussig nok ikke nevner særlig ofte.

For bedriftseierne derimot, er investeringer i velferdsmarkedet ekstremt lønnsomme. Analyseselskapet Defacto gikk gjennom tallene for den såkalte totalkapitalrentabiliteten til de største kommersielle attføringsbedriftene, og viste til at mens norske aksjeselskaper i 2015 normalt lå på cirka 4 prosent totalkapitalrentabilitet i 2015 lå attføringsbedriftene på hele 32 prosent. Dagens perspektiv, en del av Ukeavisen Ledelse, omtalte det hele på denne måten: "skal du som investor putte penger i noe som gir skyhøy fortjeneste, bør du satse på velferdstjenester".

Velferdsmarkedet i Norge er dominert av noen få store kommersielle aktører som gjerne sylter ned overskuddene sine i skatteparadiser i utlandet. De som betaler prisen for oppbygningen av de svære private pengebingene er skattebetalerne, brukerne og de ansatte.

Ifølge nettstedet frifagbevegelse.no er tariffavtalene for ansatte i de kommersielle sykehjemmene og hjemmetjenestene dårligere enn i de kommunale. "Ansatte i de kommersielle sykehjemmene har lavere grunnlønn, svakere lønnsutvikling, og de fleste har lavere tillegg for kvelder, netter og høytider," skrev nettstedet i oktober 2015.

Da Attendo Norge overtok Rødtvet sykehjem la de om på lønnsvilkårene. ABC Nyheter kunne etterpå fortelle om hjelpepleiere som fikk over 40.000 mindre utbetalt i året. "Vi står stille i lønna og blir rana for tilleggene våre," fortalte fortvilte ansatte ved sykehjemmet. Ved Ammerudlunden sykehjem avslørte NRK for noen år tilbake at Adecco ikke betalte sine ansatte overtid, og at de opererte med arbeidsuker på over åtti timer.

Fra Sverige, som har en mye høyere andel privat omsorg enn vi har i Norge, har vi hørt skrekkhistorier om at det ble innført veiing av bleiene til de eldre fordi ledelsen ved det private sykehjemmet ville utnytte bleiens "fulle effektivitet". Dette er slike ting Høyre gjerne tenker på når de snakker om «å jobbe smartere».

Etter min oppfatning er det åpenbart at den kommunale pleie- og omsorgssektoren egner seg usedvanlig dårlig for markedsretting og kommersialisering. Det koster for mye, både for samfunnet, for brukerne og for de ansatte.

Venstres leder Trine Skei Grande sa det så bra under sin tale til landsstyremøtet i Venstre før valget i 2013: "Setter man i gang en storstilt privatisering vil man oppleve at de private bare gjør de enkle, billige og lønnsomme tingene, og så blir det offentlige helsevesenet sittende igjen med de vanskelige, tunge og dyre tingene. Det blir som om jeg skulle ta med meg kaker inn på noen andres kafé og selge dem billig, mens kaféeieren sitter igjen med kostnadene på å leie lokalet, på strømregninga og alle de andre utgiftene. Det er en veldig, veldig dårlig idé."