Debatt

Vi trenger fortsatt å kjempe for kvinners rettigheter

Jeg vil her peke på tre områder som er særlig viktige for likestilling og kvinners rettigheter.

Hanne Marit Bergland, Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Troms 

meninger

Flere spør om det fortsatt er nødvendig å markere denne dagen? Har ikke kvinner i Norge det bra?

Det er godt hvis kvinner opplever at de har det bra. Selvfølgelig er det. Men, og det er et stort men her, det er fortsatt viktige saker å kjempe for. Jeg vil her peke på tre områder som er særlig viktige for likestilling og kvinners rettigheter.

Under regjeringsforhandlingen fikk vi en overraskelse hva gjelder abortloven. Vi opplever at kvinners rettigheter svekkes med et pennestrøk. Vel nok dreier det seg om en mindre del av loven, men dette er en retrett for kvinners mangeårige kamp om retten til selv å bestemme over seg og sitt. En kamp vi må videreføre og ikke tillate at rettigheter blir svekket eller tatt bort.

Det er ikke uten grunn at hovedparolen i årets markering er "Forsvar selvbestemt abort". Så kan vi ha ulike personlige meninger om rett og galt når det gjelder abort eller ikke. Men til sist dreier det seg om kvinners rett til selv å bestemme over egen kropp.

Et annet område som kan svekke kvinners rettigheter er de angrep som har vært på arbeidstidsordninger. Som kjent er det stor mangel på sykepleiere. Samtidig må arbeidsgivere ha denne profesjonen på plass til alle tider på døgnet og alle ukens dager. Vi har både lovverk og avtaler som regulerer arbeidstiden. Men vi ser at det i økende grad utarbeides turnusplaner som både har mer helgejobbing og lange vakter som totalt gir større belastning.

Sykepleierne ønsker selv å ha helgejobbing maksimalt hver tredje helg. Det er overvekt av kvinner som jobber turnus i helsesektoren og det kan derfor karakteriseres som et kvinneproblem. Det er påfallende at slike forhold nærmest ikke eksisterer i typiske mannsdominerte yrker.

Det tredjeområdet jeg vil berøre er lønn, eller likelønn. NSF har i årevis kjempet for likestilling i lønnsspørsmål. Vi mener det skal være lik lønn for likt arbeid, eller arbeid av lik verdi. Men statistikker viser at vi ennå har store forskjeller i lønn. For hver 100 kroner en mann tjener, vil ei kvinne nå tjene cirka 85 kroner. Denne forskjellen er størst i gruppen med 4-årig høgskole/ universitetsutdanning.

Det er her sykepleierne befinner seg. Teknisk beregningsutvalg utgir årlig en rapport som viser kvinners lønn i forhold til menns lønn. Vi kan nå se at det har skjedd en liten tilnærming de siste to årene. Men fortsatt er gapet stort og uakseptabelt. Dette viser at her må det legges friske penger på bordet for å prioritere kvinner i lønnsforhandlinger. Med denne farten i likelønnskampen vil det ta bortimot 100 år før en har tettet lønnsgapet.

Konklusjonen er at vi trenger 8. mars, vi trenger å markere dagen og vi trenger fortsatt å kjempe for kvinners rettigheter!