Dødstrailerne ønskes fjernet fra veinettet i Norge. Kontrollene ved grensene og ellers har hatt en del svakheter. Bedre kontroller har vist seg å ha god virkning og har avdekket store utstyrsmangler på bilene.
Ansvaret for bil, utstyr og sikkerhet ligger hos sjåføren og bileieren. Kontrollansvaret ligger hos Vegvesenet, herunder å forsterke kontrollene til å dekke kontrollbehovet og vel så det. Det er Vegvesenet som har lansert nullvisjon og nulltoleranse for dødsulykker på våre veier.
Vegvesenet, politiet og tollvesenet har alt som trengs av myndighet, lovgrunnlag og kompetanse til å utføre kontroller, gi dem påbud til å gjennomføre kjørenekt, inkludert svartelisting.
Nå foreslår veidirektøren at ansvaret for bilenes tilstand og utstyr kan utvides og overføres til transportleierne, de som kjøper transporttjenester fra sjåfører og transportselskaper. I så fall kan vi få oppleve et utvidet ansvar, en pulverisering av ansvar, et fjernere kontrollansvar, muligens flere ulykker, og sterk fordyring av hele systemet.
I år har vi opplevd at mangelfull kontroll førte til flere ulykker. Forsterket kontroll førte til bedre tilstander, kjørestopp og forbedringer for vogntogene, store gebyrer og bøteinntekter for statskassa og bedre utstyr på bilene. Da bør det være innlysende at sterkere kontroll er det viktigste, og det eneste som imøtekommer Vegvesenets kontrollansvar på veiene.
Istedenfor kommer det forslag om pulverisering av Vegvesenets ansvar ved å pålegge transportkjøperne en utvidet kontrollplikt og ansvar. Hvor enkelt er dette å gjennomføre? Hvordan skal fiskekjøperne langs norskekysten kunne kontrollere en transportør helt borte i Langt-vekkistan før han inngår en transportavtale? Tillater EØS-avtalen at et land (Norge?) skal legge helt andre krav på transportkjøperne enn andre land?
Ved en ulykke, med endrede ansvarsforhold, så skal Vegvesenet i fremtiden straffeforfølge transportkjøperen og kreve økonomisk ansvar for noe som i dag er bileiers og sjåførens ansvar. Her blir det mye advokatmat, rettssaker og bortkastede ressurser. Alle transporttjenester blir dyrere for å dekke slike prosesser og høyere forsikringer.
Det er klart enklere og billigere at Vegvesenet utvider kontrollene inntil de får brukbart omfang. Dette er dessuten et klart ansvar for Vegvesenet og en klar plikt, som de ikke bør forsøke å unndra seg. Kontrollene er nærmest selvfinansierende inntil de når tilfredsstillende nivå, som følge av høye gebyrer og bøter. Det viktigste blir uansett at ulykkesnivået blir klart forbedret.
Hvor er NHO og fiskekjøpernes organisasjoner i denne debatten? Det er vanskelig å se at det kan være særlig rasjonelt å pulverisere ansvaret, når man i dag har helt klare ansvarsforhold og lovregler. Det er bare omfanget på kontrollene som mangler.
Vegvesenet har kanskje et lite budsjettproblem eller personellmangel på kort sikt. Det er neppe noe problem å få vekst i kontrollbudsjettet. Ansettelser er kanskje vanskeligere? Det er mulig å kjøpe inn en del kontrollkapasitet fra næringslivet i denne bransjen. Kontrollbehovet kan reduseres ved å bruke litt penger på holdningskampanjer i våre nærmeste utland om norske veiforhold og utstyrsbehov, pluss ønskelig sjåføropplæring og kompetanse. Det krever bare litt informasjonskompetanse.
Enhver håndheving av lovregler og påbud bygger på klare lovregler. Uklarhet og pulverisering av ansvar og plikter fører til kaos og bortkastede ressurser. Styrking av kontrollnivået og forebyggende kontroller er det som teller.