Det er flertallet på Stortinget som har bestemt at bygging av veier skal finansieres med egenbetaling, såkalte bompenger.

Det har aldri vært bevilget så mye penger til veibygging som med dagens regjering, og bompengeandelen pr. km er blitt sterkt redusert. Siden det bygges så mye mer vei, dukker bomstasjonene opp som paddehatter, og da blir det kostbart for bilistene og samfunnet.

Når det i tillegg bare er fossilbilistene som skal betale bompenger, blir dette for dumt. Hele samfunnet har behov for veier, uansett type kjøretøy. Derfor burde all veiutbygging være finansiert over skatteseddelen.

Uten veier stopper Norge. På siste halvdelen av 1800-tallet var Norge best i verden på veibygging, og i 1938/39 brukte vi hele 33,1 % av statsbudsjettet til samferdsel. Bilene ble etter hvert en melkeku for Staten og har blitt hardt beskattet. Politikerne visste at bilene var kommet for å bli.

Byvekstavtalen som Tromsø kommune skal inngå med Regjeringen vil ikke være noe annet enn en økonomisk og sosial katastrofe for barnefamiliene som har fossilbiler i Tromsø. Dette kan komme til å koste omkring 40.000 kroner i året for enkelte barnefamilier.

Politikerne har besluttet at de skal bekjempe barnefattigdom og hjelpe familier med dårlig økonomi. Dette kan ikke være veien ut av fattigdomsfella. Tromsø kommune har gitt frikort til kultur- og fritidsaktiviteter til denne gruppen, og da må det jo også gjelde bompenger.

Det vi risikerer er at barn og familier blir sosialt isolert i sine leiligheter, og at nettbrett og smarttelefon blir det som vil være sosial kontakt med omverden. I tillegg blir det for dyrt å dra på besøk til familie, venner eller fritidsaktiviteter, og det samme vil gjelde besøkende.

Uten sammenligning for øvrig, minner dette om at innbyggerne blir de nye «burhøns». Jordbruket har gått fra burhøns til frittgående høns, mens vi går nå i motsatt retning. Dette er et sosialt eksperiment som ingen kjenner konsekvensene av, og hvem tar kostnadene.

Når eiendomsskatt, skyhøye strømregninger og etter hvert dyre bompenger er betalt, kan det hende at pengeboken er tom før neste lønning. Dette er noe folk flest ikke vil godta, og ingen ønsker en redusert kjøpekraft, og kravet om høyere lønninger vil nok bli et resultat i lønnsforhandlinger.

I tillegg har

vi så gode velferdsordninger, at det kan lønne seg å være hjemme enn å dra på jobb. Dette har ikke våre politikere sett helheten i. Politikere som har vedtatt dette, må enten ha vært i bakrus, eller kanskje hjernevasket, hvis de ikke ser konsekvensene av skyhøye bompengeregninger.

Burhøns: Sverre Hugo Rokstad frykter Tromsøværinger vil havne i et «fengsel» i egen bolig etter innføringen av bompenger.

For å pynte litt på bompenger, har politikerne begynt å snakke om GPS-sporing og prising, men uansett kommer pengene fra samme pengebok. Med litt «jamming» fra president Putin, eller bare kjøpe seg en liten «duppeditt», så er hele systemet blokkert eller ute av drift.

Norge er et av verdens rikeste land, men det eneste landet i Europa som finansierer veibygging med bompenger uten å ha alternative veier, ja, da må folket våkne. Til høsten er det kommunevalg, og håper at folket kan straffe våre politikere som skal «rane» bilistene og folk flest.

Heldigvis, så er det noen politikere som har vært ihuga tilhengere av bompenger, sett at denne finansieringsformen blir for dyrt for bilistene, og sier nei til byvekstavtaler for flere byer, blant annet på Sørlandet, og folk demonstrerer mot bompenger over det ganske land.

Våre kommunepolitikere må vite at Tromsø ikke bare er Tromsøya, men har et stort distrikt og omland som skal ivaretas. I tillegg må kommunen betale bompenger for sin aktivitet og vil påføre store utgifter i en skakkjørt økonomi, som kanskje gjør at eiendomsskatten må økes.

Tromsø by har også store utfordringer i vær- og kjøreforhold, som gjør at bilene er helt uunnværlig. Å bare legge til rette for gang og sykkel vil være en utfordring som ikke lar seg gjennomføre. Tromsø er også en av de beste i landet som brukere av dagens kollektivtilbud.

Våre sentrale politikere vet ikke hva de gjør, og hvilken skade de påfører innbyggerne. Tromsø har verken trikk eller T-bane, så her burde det vært gjort unntak. Når byvekstavtalen skal finansiere gang- og sykkelveier, kollektiv transport, oppgradering av parker, og hva blir da igjen til veiutbygging.

I tillegg blir det innført rushtidsavgift som vil komme på toppen av galskapen, og vil være en ekstrautgift for dem som skal komme seg til og fra jobb. Til slutt er det alle forbrukerne som må betale i form av økning av priser på varer og tjenester, samt andre avgifter/skatter.

Som sagt, dette er et sosialt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av, og kanskje vi blir de nye «burhønsene» som i et fengsel i egen bolig. Kontakt med omverden og fritidsaktiviteter blir historie.