I fjor fikk 355 personer lungekreft i Nord-Norge. Én av dem som har opplevd å miste noen de er glad i til lungekreft er Kamran Afzal. Da Kamran var 13 år fikk han beskjed om at moren var syk og ett år senere døde hun.

I iTromsø kunne vi lese at dette var en grusom tid og hvordan kreften var et grådig monster, som ikke bare tar personen som er syk, men også hele familien rundt.

Kamran er i dag byaksjonskoordinator i Tromsø og gjør en formidabel frivillig jobb for kreftsaken. Han gjør det for at han ikke ønsker at noen skal oppleve det samme som han gjorde og vi er svært takknemlig for hans innsats.

For i dag overlever så få som to av ti lungekreft. Mange av disse pasientene får en svært tung beskjed: «Sjansen for at vi kan redde livet ditt er minimal.» Eller enda verre: «Det er ingenting vi kan gjøre. Du vil få god, lindrende behandling.»

Kreftbehandlingen har gjennomgått en enorm utvikling de siste tiårene. 7 av 10 overlever sin kreftsykdom. Men bak statistikken skjuler det seg store forskjeller. Lungekreft er bare én av mange kreftformer som har lav overlevelse. Bukspyttkjertelkreft, hjernekreft og eggstokkreft er andre eksempler. Årsaken til den høye dødeligheten er kompleks.

Ofte er det vanskelig å oppdage disse kreftformene fordi de har diffuse symptomer, og ikke kan kjennes som en kul utenpå kroppen.

Når sykdommen oppdages har den ofte rukket å spre seg til vitale organer. Noen av kreftformene er vanskelig å behandle. Dessuten har ikke alle diagnosene like store og etablerte forskningsmiljøer som flere andre kreftformer.

Det gjør at de ikke hevder seg i konkurransen om forskningsmidler, og fremskrittene uteblir. Kreftformer med lav overlevelse skriker etter et større løft. Nå må vi ta grep.

Derfor skal pengene vi samler inn under årets innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft øremerkes kreftformer som få overlever. Behovet for mer kunnskap er stort. Og det er grunn til å tro at et felles krafttak vil bidra til at flere overlever i fremtiden. Opparbeidelsen av solide forskningsmiljøer er grunnen til at vi i dag kan sende små kameraer gjennom menneskekroppen eller utføre kikkhullsoperasjoner i stedet for å åpne opp hele magen.

Hele tiden, år etter år, blir vi overrasket over gjennombruddene som gjøres innenfor forskning. Det er slike wow-øyeblikk vi sikter mot. Kanskje vil det utvikles nye metoder for å oppdage kreftformer med lav overlevelse tidligere.

Kreftforeningen vil gi midlene til de beste Kreftforskningsmiljøene i Norge. Universitet i Tromsø er blant dem og flere ganger tidligere har vi støttet forskningsmiljøene i Breivika, senest før jul ga vi penger til to store forskningsprosjekter på lungekreft.

Målet vårt med den støtten er at vi gjennom mer effektiv behandling og økt forståelse for lungekreft kan øke overlevelsen på den kreftformen som dreper flest. Det er forskning vi kan støtte for at vi har fått gaver og at noen har gått med bøsser. Vi er utålmodige og fulle av pågangsmot.

Derfor håper jeg du tar godt imot Kamran og alle andre bøssebærerne i Tromsø fremover. De mange frivillige mobiliserer ikke bare for de vi har mistet, men for oss alle sammen.

Slik at flere skal få oppleve den aller beste følelsen i livet: Beskjeden om at du får leve videre.