Mattilsynets rapport om vurdering av tiltak ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet 15. februar 2019 og anbefalinger er gitt på bakgrunn av risikovurdering av energidrikker og koffein fra VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø)

Blant flere funn påpeker VKM at barn og unge som drikker energidrikker, kan få både søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp hvis de drikker mye, men at litt av og til ikke er forbundet med slike negative helseeffekter. Risikovurderingen fra VKM er mangelfull fordi det kun er tatt hensyn til koffein i energidrikker, og dermed utelates også en del andre potensielle risikoeffekter. Energidrikker er produkter som i tillegg til mye koffein også inneholder andre stoffer, som taurin og guarana, og dessuten store mengder sukker og syre. Det finnes ulike problemstillinger knyttet til barn og unges store forbruk av energidrikker. Det bør kunne forventes at myndighetene gjør en grundigere og mer helhetlig vurdering som belyser alle negative sider, inkludert utfordringer knyttet til sukker- og syreinnhold, og konsekvenser dette kan ha for barn og unges helse både når det gjelder overvekt og dårlig tannhelse.

Tannhelsen har gjennomgått store forandringer de siste årene. Lenge har det vært karies (hull i tennene) som har vært årsak til bekymring. I dag får færre hull i tennene, mens flere får syreskader. Syreskader skyldes kjemisk oppløsning og fører til tap av tannemalje, noe som i stor grad skyldes hyppig inntak av drikker med høyt syreinnhold. Tannemaljen løser seg opp når pH (surhetsgrad) blir lavere enn 4,5. En ny studie fra Det odontologiske fakultetet i Oslo viser at syrlige drikker, som i stor grad konsumeres av barn og unge i Norge, gir store syreskader. Den økte forekomsten av syreskader er blitt en ny tannhelseutfordring blant ungdom som må tas på største alvor.

Tandlægeforeningen DK deler også denne uroen, og gir det voksende konsumet av energidrikker blant barn og unge store deler av skylden. De har testet ulike energidrikker fra populære merker som Red Bull, Burn, Monster og Nutramino, kjente merker som også selges i Norge. Testen viste at alle energidrikkene hadde høyt syreinnhold og bekrefter derfor at energidrikker er skadelig for tennene og utgjør en betydelig risikofaktor for tannhelsen.

Energidrikker virker som et syrebad for tennene, og langvarig syrepåvirkning etser vekk tannemaljen. Over tid-, vil dette føre til at tennene gradvis bli svakere, tynnere og flisete.

Disse skadene er irreversible, det vil si permanente. Fordi energidrikker er vanedannende produkter på grunn av sitt innhold av koffein som er et sentralstimulerende stoff, øker også risikoen for hyppigere inntak. Slike drikkevaner utsetter tennene for store påkjenninger de ikke er laget for å tåle. Alvorlige syreskader der mye av tannemaljen er tapt, vil kreve behandling og i verste fall omfattende restaurering av tannsettet. Det kan bety store kostnader for både individet og samfunnet, i tillegg til smerter og ubehag som den enkelte kan oppleve med nedslitte, ødelagte tenner. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, og tannhelsen i befolkningen kan i stor grad si noe om kostvaner og levevaner generelt. Det trengs virksomme tiltak for å forebygge slike syreskader og andre kostrelaterte sykdommer, og forebygging bør prioriteres fremfor behandling.

Mattilsynet bruker VKM sin risikovurdering som kunnskapsgrunnlag for anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet, og foreslår en rekke tiltak, som innføring av en maks grense for koffeininnhold, tiltak for å øke kunnskapsnivået om koffein og energidrikker, og mer ansvar til bransjen. Mattilsynet anbefaler ikke lovpålagt aldersgrense. De mener det ikke eksisterer kunnskap som tilsier at dette er nødvendig. Dette betyr at dagens forbruk av energidrikker blant barn og unge ikke anses som alvorlig nok til at man vil gjøre noen konkrete lovendringer nå, annet enn å innføre en forskriftsfestet grense for koffeininnhold. I stedet legges det opp til at bransjen får ta føringen gjennom egne retningslinjer for selvregulering av energidrikkmarkedet. Det er svært skuffende at det meste av ansvaret legges på bransjen fremfor å innføre lovpålagt aldersgrense, som best vil beskytte barn og unge mot slike helseskadelige produkter. Vi er allerede vitner til enorme salgstall som stadig når nye høyder. Ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen viser en omsetning på mer enn 30 millioner liter energidrikk solgt i 2018. Det er nesten en dobling fra 2014. Statistikken til bryggeriforeningen taler for seg.

Det stadig økende inntaket av energidrikker hos barn og unge berører mange og oppfattes som et reelt problem i hele befolkningen. Dette er tydelige signaler og også et klart varsku fra folket om at dagens regulering av energidrikker ikke er godt nok.

Folkehelseloven bygger på en rekke grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet, deriblant føre-var-prinsippet. Føre-var-prinsippet bidrar til håndtering av usikkerhet og innebærer at manglende vitenskapelig kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe nødvendige tiltak som kan hindre potensiell helseskade. I folkehelsearbeidet skal vi være føre-var når det gjelder tiltak for å redusere risiko for helseskade og tiltak for å fremme god helse, og således kunne ta i bruk virkemidler med best effekt.

Vi vet at mange barn og unge drikker store mengder energidrikk, og det er meget bekymringsfullt at barn helt ned i 10-årsalder oppgir at de drikker energidrikk regelmessig. Det er mildt sagt skremmende at barn og unge har etablert seg som forbrukere av disse risikoproduktene. Energidrikker er overhodet ikke ment for barn, og vi vet at de kan føre til helseskade. Det er direkte uetisk å gamble med barn og unges helse på denne måten, og føre-var-prinsippet bør derfor legges til grunn for håndtering av slik risiko. Dette er et samfunnsansvar og vi kan alle gjøre noe, men ansvaret hviler aller tyngst på myndighetenes skuldre.

Det kommer hele tiden nye syreholdige drikker på markedet og flere av disse inneholder både koffein, guarana og store mengder sukker. Disse produktene er utformet for å appellere til barn og unge og kan bidra til å etablere vaner som er uforenelige med god helse. Har ikke myndighetene et særlig ansvar for å beskytte barn og unge?