Debatt:

Dommedag

Så er de selvoppnevnte dommedagsprofeter ute med sine profetier. Nå går verden under.

DEMONSTERTE MOT DUMPING: Hundrevis demonsterte mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden i Tromsø sentrum for noen uker siden.  Foto: Eline

meninger

Katastrofen starter i Repparfjorden. 30 millioner tonn med kvikksølv, bly, sink, nikkel og krom dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

Slik starter Egon Holstad sin kommentar «La oss dumpe gift i havet» i avisen iTromsø 15. februar. Selv Orson Welles kunne ikke laget et bedre udokumentert skremmebilde om at norske berg er livstruende, med sitt innhold av farlige stoffer. Kan vi som er storforbrukere av stein og knust berg virkelig bo på en steinrøys full av død og ødeleggelse?

Fagpersoner er jo plagsomme og uønsket. De forteller jo de reelle fakta. Det er derfor viktig å ta vare på hver anledning til å diskreditere disse personene, og den anledningen må for Guds skyld ikke sløses bort.

De brysomme fagpersonene som diskrediteres opplyser at gruveavfallet er berg som er knust til stein. Kobberet er fjernet og gjør derfor ingen skade. Påstanden om resterende giftig innhold brukes uten å dokumenteres. Gjøres dette mot bedre vitende, bare for å skremme vettet av oss lesere? Og vi som har trodd at norsk presse bare trykker sannferdig informasjon. Hva skal vi nå lite på?

Vi har uten å tenke konsekvenser bygget moloer og fylt ut havnebasseng. Den nye trafikkterminalen på Prostneset og flere fyllinger på Tromsøya består av stein. På enkelte steder er Tromsøysundet betydelig smalere enn opprinnelig.

Er byen ei miljøbombe av den grunn? Kan vi fortsatt leve på steinfyllinger, eller er dommedag det som venter oss?

Vil Repparfjorden bli arene for neste dommedag, eller får samene en ny stor jordflate som kan tilsås med timotei og andre saftige gressarter til glede for reindriftsnæringa.

Det rasler i kjetting og hengelås. Nå skal dommedagsprofetene lenke seg fast på åstedet i protest mot gruveplanene. Det er ingen av de fastboende på stedet som har invitert. De besøkende vet best.

De fastboendes ønsker er uten betydning. La de besøkende i hopetall innta fjorden og fortøye seg som menneskelige plimsollere, ikke brukbar til noen ting.

Og så til sist en bønn til våre myndigheter. Hvis dette er en ny folkesport, hilser vi lenkegjengen velkommen.

Gi dem god tid til å utøve sporten sin. Vær vennlig med dem og ikke ødelegg utstyret deres med store arge klippetenger. Vår bønn er følgende: La dem utøve sporten så lenge de selv ønsker, gjerne flere dager og uker. Den som holder lengst ut vinner. Heia, sportsmenn. Gro hadde rett: Vi nordmenn er best.