Til og med overskriften er misvisende: ”Fortsatt høge krav” er ikke det som kjennetegner forslaget. Tvert imot legges lista så lavt at det vil bli alles kamp mot alle i et marked med stadig lavere lønnsomhet. Derfor blir tilbudet også dårligere og dyrere. All erfaring viser det.

Drosjereguleringen er der av hensyn til kundene. Derfor har det i alle år vært en lovfestet samfunnskontrakt, med tilgjengelighet døgnet rundt i hele landet, styrte maksimalpriser, kvalifikasjonskrav til løyvehavere, kjentmannsprøve for sjåfører, krav om tilbud til rullestolbrukere, etc.

Dette vil ministeren nå bryte ned. Forslaget begrunnes uryddig. Utredningen er mangelfull, slik det statlige Regelrådet har påpekt i høringen. Kunnskap om drosjemarkeder og erfaringer fra andre land underslås.

Ministeren skriver at målet er økt konkurranse i byene. Men hvilken analyse ligger bak behov for flere konkurrenter når Oslo har 14 sentraler allerede? En politikk som analysebyrået Menon karakteriserte som ”mislykket sett fra forbrukernes ståsted”? Som har ført til landets høyeste priser og et race mot bunnen, slik vi ser i alle byer med frislipp.

Hvorfor ønsker Dale å åpne for ”friåkere” – frittstående drosjer uten tilknytning til en sentral, som tar ågerpriser i Sverige? Hvorfor fjerne tilbudet døgnet rundt? Hvorfor redusere krav til merking av drosjer, noe politiet advarer sterkt mot? Hvorfor legge til rette for hobbyløyvehavere som kan splitte markedet og gjøre det umulig å overleve som heltidssjåfør?

Ingenting av dette vil gi bedre tilbud, tvert imot.

Problemet er at forslaget ikke er begrunnet i kunnskap og analyse, men av liberalistisk ideologi og PR-virksomhet til fordel for et utenlandsk selskap, dømt for piratvirksomhet og skatteunndragelser i stor stil.

Regjeringen kaller det ”delingsøkonomi” i sin plattform. Det handler om løsarbeidersamfunnet og sosial dumping, og er et angrep på den norske modellen. Der de fleste drosjeeierne i dag eier sentralene i fellesskap, vil statsråden bryte opp dette interessefellesskapet, til fordel for ”nye forretningsmodeller”, der all makt ligger hos plattformeieren.

Statsråden påstår at forslaget om en monopolordning i distriktene skal berge tilbudet der. Det vil ikke skje, fordi modellen har store svakheter. Også dette er påvist i høringsrunden, der nesten alle fylkeskommunene går imot forslaget.

Det finnes ikke ett eksempel i verden på at frislipp av drosjer ikke har ført til høyere priser og dårligere kvalitet i byene, og svekket tilbud i utkantene. Ikke ett.

Spørsmålet før saken fremmes for Stortinget er derfor om høringen har vært reell, eller om alt bare var et spill for å legge til rette for de ”nye aktørene” som sentrale politikere i regjeringspartiene har drevet PR for i lang tid.

Hvis Dale og regjeringen ønsker ”velfungerende drosjemarkeder” er hans forslag helt feil medisin.