Troms Krafts viktigste oppdrag er, og skal være, produksjon og leveranse av strøm med høy forutsigbarhet til forbrukere, infrastruktur og næringsliv i Troms. Dette skal gjøres mest mulig effektivt, sikkert og rimelig. Det viktigste med selskapet er ikke størst mulig utbytte til eierne.

Som en følge av fylkessammenslåingen mellom Troms og Finnmark pågår det nå en debatt om fylkeskommunens aksjepost på 60 prosent i Troms Kraft.

Troms fylkeskommune har i mange tiår vært majoritetseier i selskapet. Tromsø kommune har like lenge vært minoritetseier med en eierandel på 40 prosent. Debatten som nå pågår påvirker verken Tromsø kommune sitt eierskap, eller vår felles eierstrategi. Disse står ved lag.

Ingen har de siste årene tatt til orde for å gjøre endringer i fylkets eierskap i Troms Kraft, ei heller Høyre og Frp. At de nå fremmer dette, virker å være begrunnet i deres prinsipielle standpunkt om å legge ned regionalt folkevalgt nivå, samt et forsøk på å score billige poeng lokalt i den forestående valgkampen.

ARTIKKELFORFATTER: Torbjørn Bongo (Ap), gruppeleder Foto: Håkon Steinmo

Sikker tilgang til strøm er et basisbehov for samfunnet. Dagens eierstrategi i Troms Kraft med fokus på kjernevirksomheten, – produksjon, drift av strømnett og kraftsalg, har vært selskapets rettesnor siden 2011. For Arbeiderpartiet er det i tråd med våre verdier at selskapet forblir i offentlig eierskap, og under folkevalgt kontroll. Vi har sett at Høyre og Frp derimot har valgt andre løsninger andre steder i landet.

Hovedparten av overskuddet selskapet evner å skape i gode år skal forbli i selskapet, og brukes til vedlikehold, investering og reinvestering i både produksjon og strømdistribusjon. Dette for å opprettholde gode og sikre strømleveranser, som er og forblir selskapets viktigste oppdrag

Gitt at man deler Arbeiderpartiets verdisyn om at kraftselskapene bør og skal forbli i offentlig eie, blir det neste spørsmålet – hvem er den mest hensiktsmessige offentlige eieren? Her kan det pekes på både staten, fylket og kommunene.

Det sentrale i vår vurdering her er hvilket forvaltningsnivå som har mest sammenfallende oppgaver med de oppgaver som Troms Kraft er satt til å løse. Fylkene er sentrale i utviklingen av næringspolitikk og infrastruktur, og gjør sine vurderinger på tvers av kommunegrenser. Stortinget har i tillegg befestet de nye fylkenes sentrale rolle som samfunnsutvikler. Vår vurdering er klar – det nye fylket bør fortsatt ha det overordnede ansvaret for Troms Kraft også i fremtiden. Fylkenes fremtidige rolle sammenfaller best med intensjonene for og strategien som Troms Kraft følger.

Hvis man eksempelvis i fremtiden ønsker å satse på datalagring i Troms, vil behovet for produksjon av kraft og tilstrekkelig strømnett være stort. Det er da viktig at dette understøttes av de strategier som Troms Kraft arbeider etter. Videre vil vi trekke fram enda ett av fylkets sentrale selskap for infrastruktur – Bredbåndsfylket Troms. Bredbåndskapasitet er helt sentralt for datalagring, på samme måte som sikker og robust strømtilførsel. Overordnede og koordinerte strategier og planer er nødvendig for å nå målene.

ARTIKKELFORFATTER: Willy Ørnebakk (Ap), fylkesrådsleder Foto: Johanne Elvestad

Noen vil spørre – hvorfor ikke la Troms Kraft gå rett over i den nye fylkeskommunen, slik SV og Rødt har tatt til orde for. Det er to hovedgrunner til dette. Først at det er en viss risiko for at den forestående sammenslåingen kan bli reversert. Juristene er tydelig på at «særeie» på eierskap i Troms Kraft ikke er juridisk sikkert. Slik vi har sett i andre sammenslåingsprosesser er det heller ikke uvanlig med ønsker om at avkastningen fra selskaper som har vært eid av fylker, skal forbli i de tidligere fylkene etter sammenslåing. Dette har blitt en realitet i Finnmark, hvor det er avgjort at avkastningen fra Finnmarkseiendommen (FEFO) blir forbeholdt i det tidligere Finnmark også i fremtiden.

På den andre siden har Høyre og Frp, i litt ulike varianter, gått inn for fordeling av eierskap til alle kommuner i Troms. Som nevnt fremstår dette populistisk motivert, ei heller i tråd med standpunkt de tidligere har fremmet. Det spesielle med forslagene fra Høyre og Frp, er at de velger å gi de kommunene som har kraftproduksjon en særfordel. Disse kommunene har i dag betydelige inntekter gjennom naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift, og salg av konsesjonskraft.

Troms Kraft tjener penger på tre områder – henholdsvis strømproduksjon, transport av strøm gjennom nettleie, og salg av strøm. Overskuddet kommer i realiteten fra alle kommuner, og i enkelte år har overskuddet fra nettleie utgjort over halvparten av inntjeningen. Man kan spørre seg hvorfor kun ett område – produksjon – skal vektlegges, og ikke alle tre, når Høyre og Frp lagde sitt alternative forslag.

Troms fylkesting har vedtatt en prinsipiell løsning om å bruke handlingsrommet i selskapsretten for å sikre tre viktige overordnede målsettinger for eierskapet i Troms Kraft:

• Fylkeskommunens eierandel på 60 prosent skal styres og koordineres av det regionale folkevalgte nivå, bidra til å nå målsettinger om utvikling og vekst, og sikre leveranser av strøm.

• Den avkastning som skapes av selskapet og ikke brukes av selskapet selv, skal forbli et gode for innbyggere og næringsliv i Troms.

• Kommunene i Troms gis vetorett i styring av eierskapet basert på et likefordelingsprinsipp mellom alle kommunene, for å sikre at det nye fylket ikke ensidig kan endre på vilkårene i utøvelse av eierskapet.

Det overordnede målet er fortsatt hensiktsmessig offentlig eierskap for Troms Kraft også i fremtiden.