Jekta og Egon Restaurant er forståelig nok misfornøyd med at de ikke fikk skjenkebevilling. Politikerne viser til den ruspolitiske handlingsplanen for Tromsø kommune.
Den ruspolitiske handlingsplanen 2017–2020 er et dokument på 64 sider, der saken om alkohol i kjøpesenter blir nevnt ett sted: «Tromsø kommune vil følge anbefalingene fra WHO, og sørge for tilgjengelighet på dagens nivå, det åpnes ikke for skjenking på byens kjøpesentre eller andre arenaer.»
Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og dermed økte alkoholskader, det er velkjent og soleklart. Men når «dagens nivå» oppleves som urimelig av mange, bør det gis en mer presis begrunnelse. Hva galt kan skje hvis Egon får servere vin og øl på Jekta?
Det snakkes om at barn og unge oppholder seg der, uten at det komme fram hvordan dette er en ulempe for dem, helt konkret. Er man redd for at tunge rusbrukere skal vanke der, og dermed rekruttere unge brukere? Er man redd for at barn skal få kjøpe alkohol på Egon? Er man redd for at unge over 18 år skal henge på Egon og drikke seg fulle? Nøyaktig hva kan skje?
Siden Egon har restaurant på flere kjøpesentre i Norge, kan man se på erfaringene derfra. Hvis erfaringene er negative, bør kanskje ikke Tromsø følge etter. Men ingenting tyder på at avslaget bygger på noen slik vurdering, utover å vise til handlingsplanen som i sin tur ikke begrunnes presist.
Samtidig som den manglende interessen for å se nærmere på saken uttrykker sakens kjerne, nemlig holdningen man har til alkoholservering: Mange liker det ikke. Og det er jo greit. Men her tar man steget fra ruspolitikk til rusmoral.
Jeg har forståelse for at kjøpesentrene er en slags frisone fra alkohol, og det finnes en verdi i akkurat dette. Men avslaget er en utøvelse av politisk makt mot både kunder og næringsliv, og må begrunnes skikkelig.
Historien er full av ruspolitiske tiltak som forsvant fordi de ikke lenger kunne forsvares: Kravet om samme åpningstid som Vinmonopolet for skjenkesteder (Ølhallen), krav om kjøp av rundstykke for å kjøpe en øl, forbud mot uteservering før 1. mai, forbud mot butikkøl, forbud mot Vinmonopolet i kjøpesentre, krav om en lenger tids drift med vin og øl før spritbevilling, kortere salgstid for øl i butikk i Tromsø, spritservering på enkelte uteserveringer mens andre ikke fikk og i dag altså forbud mot servering på kjøpesenter.
I sum har tilgjengeligheten gått noe opp, men det bør stilles samme krav til alkohollover som andre lover: De må oppleves rettferdige, de må begrunnes og de må settes opp mot andre hensyn.
At det ikke er vin i butikk oppleves som strengt, men rettferdig og kanskje nødvendig. Å kreve ferskvaredisk for å selge vin vil virke tilfeldig og urettferdig.
Dette handler heller ikke om muligheten til å ta seg et glass vin til maten, men om at man i det hele tatt skal få mat. Jekta har blant annet en flott fiskedisk, delikatessebutikk og en sushirestaurant. Men mat står ellers bemerkelsesverdig svakt på Jekta, sammenlignet med andre kjøpesentre i Norge og verden.
Det er vanlig at mat er et kjøpesenters hovedattraksjon, og kjøpesentre bygges gjerne rundt sin «food court», der mange restauranter deler bordene med hverandre, eller andre restauranttilbud, samt ferskvare.
På Jekta ble deres food court en ettertanke som ble plassert litt avsides, og ble etter hvert nedlagt. Utvalget av matservering på Jekta er i dag svært begrenset, i tillegg til at det ikke engang finnes kjøttdisk, varmdisk eller internasjonal butikk.
Grillkylling har de altså ikke på Jekta/K1. Samtidig blir mat og opplevelse stadig mer viktig i konkurranse med netthandel.
Jekta og K1 er mer enn kjøpesentre, dette er blitt byens fungerende sentrum, men likevel en slags mat-ørken, sammenlignet med sentrum. Så lenge det er forbud mot vin og øl er det vanskelig å for mange gode restauranter å etablere seg.
Langnes burde ha et langt bedre tilbud av mat og restauranter. Men restaurantene må jo på død og liv ikke være inne i ett av kjøpesentrene.
Så her er min løsning: Egon og andre går sammen om å bygge en restaurant-paviljong utenfor, men i nærheten av Jekta/K1, der de kan holde på akkurat som de selv vil.