Tre kamper innen kvinnehelse

Silje Hjemdal: Likestillingspolitisk talskvinne, Frp  Foto: FrP

meninger

Da jeg tidligere i mars deltok på Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon i New York, var kvinnehelse et av de mange viktige temaene som ble drøftet. Jeg benyttet anledningen til å løfte problemstillingene rundt kjønnslemlestelse, sosial kontroll og kvinnehelse i mitt innlegg. De mange historiene jeg hørte fra kvinner rundt om i verden, fortalte meg at vi ikke må ta norsk kvinnehelse for gitt.

I Norge har vi vært så heldige å ha Norske Kvinners Sanitetsforening, som i over 120 år har fremmet kvinnehelse som tema. Men det er fortsatt mye å ta tak i for å bedre kvinners helse. Derfor har Sanitetskvinnene innført 23. mars som en markeringsdag for kvinnehelse.

For meg er de følgende tre kampene innen kvinnehelse viktig å løfte fram:

1. Bekjempelse av kjønnslemlestelse: Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress rapporterte i 2014 om at flere tusen kvinner i Norge er blitt kjønnslemlestet. Dette er tall som må tas på alvor. Derfor går regjeringen inn for å utvide varslingsplikten mot blant annet kjønnslemlestelse. For de barna det gjelder, betyr denne utvidelsen mye.

Med de nye endringer i straffeloven vil foreldre som har utsatt barna sine for kjønnslemlestelse, eller som ikke har forhindret denne typen overgrep, bli straffet. Vi må tørre å erkjenne at foreldrene til enhver tid har ansvar for å følge opp sine barn. Det skal være trygt å vokse opp som ung jente i Norge, ikke helsefarlig.


Kvinnejubel etter at Høyre vedtok å fjerne pappakvoten

Familier skal på sikt kunne fordele foreldrepermisjonen fritt, har Høyre vedtatt i sitt prinsipprogram. – Det er vi veldig glade for, sier Høyres kvinneforum.


2. Hindre nedprioritering av «kvinnesykdommer: Fremskrittspartiet vil sette kvinnehelse på dagsordenen. Historisk sett har det imidlertid vært mindre fokus på sykdommer som i størst grad rammer kvinner. Nå lanserer regjeringen seks konkrete punkter for å bedre kvinners helse. Dette er et stort skritt i retning av et helsevesen og forskningsmiljø som prioriterer kvinners helse.

Noen sykdommer rammer kun kvinner – for eksempel livmor- og brystkreft. I regjering har Frp fått utformet og innført pakkeforløp på en rekke kreftbehandlinger, blant annet livmorkreft og brystkreft. Lovfestede tidsfrister i kreftbehandlingen gjennom såkalt pakkeforløp er noe Frp lenge har kjempet for.

Det finnes også sykdommer som kan ramme kvinner og menn forskjellig, for eksempel hjerteinfarkt. Dette trenger vi mer kunnskap om. Derfor vil regjeringen styrke forskningsinnsatsen på kvinners helse gjennom Forskningsrådet.

Fremskrittspartiet mener at økt brukermedvirkning er et nøkkelord. Altfor ofte har kvinners egne synspunkter blitt ignorert i forskningen. Når brukermedvirkning prioriteres, blir forskningsmiljøene nødt til å ta hensyn til kvinners erfaringer og opplevelser. Befolkningen skal sikres gode helsetjenester uavhengig av kjønn.

3. Styrke pårørendes rettigheter: Historisk sett har kvinner tatt en større del av omsorgsbyrden i hjemmet, blant annet i pårørenderollen. En annen viktig del av regjeringens satsing på kvinnehelse er utarbeidelsen av en egen pårørendestrategi. Innsatsen som god omsorgsgiver er et uvurderlig arbeid som fortjener respekt og anseelse.

Derfor har den nye pårørendestrategien som mål at pårørende skal kunne bevare sin egen helse og ha mulighet til å kombinere yrkes- og samfunnsliv med omsorg for sine nære. Vi kan ikke risikere at de som gjør en fantastisk innsats som pårørende skal bli skadelidende i for eksempel yrkeslivet.

Vi må erkjenne at selv om likestillingen i Norge er kommet langt, har kvinnehelse ikke fått den oppmerksomheten den fortjener.


Politikerne vil løfte sykepleierlønn i Tromsø

Tromsø kommune har stort underskudd på sykepleiere og taper ofte rekrutteringskampen mot UNN. Det ønsker politikerne i helse- og velferdskomiteen å endre på.