Dårlige norskkunnskaper blant ansatte er en utfordring i eldreomsorgen. Dårlig språk og kommunikasjon kan gjøre de eldre utrygge. I ytterste konsekvens kan dårlige språkkunnskaper føre til feilmedisinering og gå utover pasientsikkerheten. Å sikre at ansatte i eldreomsorgen har gode nok språkkunnskaper er derfor en viktig problemstilling.
Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å innføre språkkrav for helsepersonell fra land utenfor EU. Disse språkkravene ble innført i 2017. Kravene innebærer at man må ha språkkunnskaper som tilsier at man kan kommunisere på norsk med en annen person uten problem. Det stilles krav til at uttalen er tydelig, og at eventuelle språklige feil ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Selv om det er satt høyere krav, er det likevel mange som faller utenfor. Kravene gjelder for eksempel ikke for dem som tok utdanning utenfor EU før 1. januar 2017, og disse kravene gjelder heller ikke for dem som kommer fra EU. Kravet gjelder heller ikke for ufaglærte vikarer siden de ikke har autorisasjon.
For ufaglærte, helsepersonell fra EU eller personer som fikk autorisasjon før 2017, er det dermed ingen nasjonale språkkrav i dag. Kommunene kan imidlertid selv stille krav om at ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal ha et minimumsnivå når det gjelder å beherske norsk, et kommunalt språkkrav. Det har for eksempel Drammen og Oslo gjort. Det samme bør Tromsø kommune gjøre.
Frp har i regjering innført nasjonale språkkrav for alle ansatte i barnehagene, og dette burde gjøres på likt grunnlag i eldreomsorgen.