Erik Jørgensen skriver 24. mars i iTromsø om «det usosiale grønne skiftet», samme uke som det har vært rekordstort oppmøte fra klimastreikende barn og ungdom i hele Norge og mange andre land.

Jørgensen tar opp flere problemstillinger i sitt innlegg, både om klimautfordringene og om bompenger, men jeg klarte ikke finne én setning med konkrete alternative løsninger. «Bompenger irriterer og engasjerer», ja, men i tillegg har det seg slik at det også fungerer. Klart, vi skulle gjerne løst dette så enkelt som å oppfordre folk om å kjøre mindre bil, men etter mange år med slike oppfordringer og dommedagsprofetier fra FN, kjører folk mer bil, ikke mindre. Det er også verdt å merke seg at 42 prosent av innbyggerne sier at de som hovedregel ikke kjører bil i det hele tatt. Men de som kjører, de kjører mer og mer.

Jeg skulle gjerne ønsket at vi kunne brukt mindre tid på å snakke om bompenger, som vi blir tvunget til å innføre for å få utløst statlige midler til infrastruktur. Vi skulle heller brukt tid og energi på å snakke om det vi, Tromsøs befolkning – inkludert arbeidsfolk, får igjen. Det er snakk om tryggere skoleveier for barna, bedre og mer effektiv kollektivtrafikk, fremkommelighet og sikkerhet for gående og syklende, bedre veier å kjøre på og ny kvaløyforbindelse.

Dette er Tromsøs største løft for infrastruktur og klimaet, noensinne. Åtte milliarder kroner ligger i potten. Jeg synes ikke man skal snakke om bompenger uten å nevne det vi får igjen for det. Tenk Tromsø er et svært godt utarbeidet prosjekt, som gir svar på de utfordringene vi står ovenfor. I Norge har vi i dag to former for brukerfinansiering. Bompenger og drivstoffavgift.

Vi har hatt sistnevnte i Tromsø de siste 29 årene, og ingenting tilsier at denne avgiften gjør at tromsøværinger kjører mindre – heller tvert imot. Den har ingen restriktiv effekt når den gjemmes inn i pumpeprisen. Staten krever at vi skal ha nullvekst i personbiltrafikken for å inngå en avtale med Tromsø – og når nesten 30 års erfaring med drivstoffavgift viser at denne avgiften ikke fører til mindre personbiltrafikk står vi igjen med et valg: bompenger. Til den dagen kommer, når vi har alternative brukerfinansieringer (GPS), som Arbeiderpartiet prøvde å få igjennom i Stortinget, eller den statlige andelen øker, har vi ingen andre valg.

Jeg mener at det å forhindre sykdom og død av lokal forurensing er sosialt. Å sørge for at folk kan ferdes trygt i trafikken er sosialt. At barna kan komme seg til og fra skolen like hele og uten redsel er sosialt. Klimakamp er arbeiderkamp. Det har aldri vært tradisjon for arbeiderbevegelsen å sitte på baken når samfunnets store utfordringer krever handling. Byvekstavtale til Tromsø er handling, og det er kritisk å få på plass nå.

Alt henger sammen med alt. Det er mange andre ting vi kan gjøre for å minske forskjellene i samfunnet som ikke vil hindre utvikling av byen. Arbeiderpartiet stiller til valg for å gjøre mer for Tromsøs svakeste, og arbeidsfolk. Det vet Jørgensen og resten av Fagforbundet veldig godt. Det er blant annet dere vi lytter til når vi skriver valgprogram. Vi er garantister for å beholde blant annet Fagrent, Bydrift og Remiks i kommunal regi. Vi ønsker å fortsette satsingen på sosial boligpolitikk i kommunen. For barnefamiliene ønsker vi søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO, skolelunsj, å ansette flere helsesøstre, og å styrke kultur, idrett og friluftsliv.

Bompenger, isolert sett, er ikke optimalt. Som politikere flest ønsker jeg å avklare at heller ikke jeg gleder meg over å innføre det. Problemet er at vi står uten alternativer. Uten en byvekstavtale får vi ingen statlige midler til samferdsel, og statens krav i en slik avtale er brukerfinansiering. Vi er i ferd med å ikke ha nok penger til å finansiere det økte kollektivtilbudet som kommer 1. august.

Bompenger er ikke bare til for å finansiere tidenes største infrastrukturløft i Tromsø, det skal også virke restriktivt for unødvendig kjøring. Møt opp neste gang det står hundrevis av barn og unge på rådhustrappa og si at du ikke ønsker å gjøre noe for å minske personbiltrafikken i Tromsø. Jeg tviler på at du vil bli møtt med tordnende applaus.