Nå har avgiftspartiene begynt å fraskrive seg ansvaret for bomeventyret i Tromsø. Det siste fra Hausberg og Wilhelmsen er at vi har en bompengeregjering som krever bommer for å inngå byvekstavtale. Sannheten er at avgiftspartiene ønsket byvekstavtale for å sikre seg noen hundre millioner budsjettkroner, både fra staten og fra bilbrukerne med bompenger.

Historikken i bomsaken viser at Ap var først ute av alle partiene med å omfavne bomsaken straks Vegvesenet lanserte forslaget. De lot seg lure av Vegvesenets lokkeprat om 50 prosent kostnadsdekning fra staten.

Frontene skjerpes i bompengeranet mot Tromsøs bilbrukere. Ingen av de politiske partiene har dekning for bomsoner og bompenger i partiprogrammene som de er valgt på i denne perioden.

Jan Blomseths parti «Nei til bompenger» blir etablert når underskriftslistene er fullført med 300 personer. Frps ledelse stiller nå med skriftlige garantier mot bompengesamarbeid.

Kommunens forhandlinger med staten om bompenger og byvekstavtale er ennå ikke kommet i gang. Naive politikere i kommunestyret har likevel vedtatt at bompenger skal innføres. Flere partier har bompenger i programmet for neste periode.

Vegvesenet har ifølge avisene begynt å oppdatere kostnadene for sykkel- og gangveier som bompenger fra bilistene skal betale. De har også startet prosjektering og plassering av 15 bomstasjoner i Tromsø. De venter ikke på at forhandlinger skal utføres. Og at resultatet kanskje ikke blir godtatt i kommunestyret.

Flere av partiene i Tromsø har stilt krav til forhandlingsresultat med staten som tilsier at resultatet ikke blir godtatt, hvis de er ærlige om kravene og løftene. Noen partier krever over 50prosent bidrag fra staten til investeringer og drift.

Vil de stå ved kravene når forhandlingsresultatet blir dårligere? Bilistene må betale enda mere enn antatt. Hvor sterkt bundet er partiene av programmer som godtar byvekstavtale og bompenger, uansett pris for bilbrukerne? Det blir en nøtt før valget.

På Nordlys' nettsider finner du en bompengekalkulator. Her kan de fleste finne utgiftene for hele familien hvis bompengeranet blir iverksatt.

Husk at bomsatsene blir høyere enn stipulert og at bomperioden på 15 år kan bli 20 år og enda lengre.

I iTromsø 16. mars skriver NAF (Norges Automobil-Forbund) at «Bompenger rammer de med lavest inntekter hardt.» NAFs undersøkelse viser at bompenger øker forskjellene mellom inntektsgruppene. De med høyest inntekter sitter igjen med størst beløp til annen pengebruk, mens de lave inntektsgruppene sliter. NAF burde ha vært på banen i Tromsøs bompengedebatt for henimot to år siden.

Hva skjer når bompengemotstanderne vinner valget eller kommer på vippen? Skal Frp og Blomseth sammen velge en Høyre-ordfører som ikke liker bompenger, men som har et partiprogram med dårlige formuleringer?

Høyre viser nå lovende takter ved å foreslå utsettelse av hele bomsaken til GPS kan innføres. Da får man inn nok penger med litt forhøyet drivstoffavgift.

Frps samferdselsminister Dale uttalte forleden at det er ingen statlige pålegg som krever at Tromsø skal innføre bompenger. Han ble straks angrepet av ordfører Røymo.

Hva er egentlig poenget med å vedta partiprogrammer før forhandlinger med staten om byvekstavtale er fullført, uten muligheter for programendringer når forhandlingsresultatet kommer? Er det bare Molbo-programmer?

Når Ap nå er begynt å løpe fra ansvaret for bomstasjonene, så kan vi vente nye forslag om utsettelse når forhandlingsresultatet ligger på bordet. De har omsider skjønt nå at de har en tapersak. Anti-bompartiene bør likevel få nok stemmer til å holde dem i ørene.

I reportasje i Nordlys 15. mars skriver journalisten at Tromsøs busstrafikk vokser med 3,7 prosent til nytt rekordnivå. Likevel påstås det at vi får full trafikkork i byen hvis ikke enda flere bruker bussen. Slikt bløff-makeri lever avgiftspartiene av. Fakta er at Tenk Tromsø bare har et mål om 10 prosent redusert biltrafikk over 15 år.

Det tilsvarer 0,7 prosent redusert biltrafikk per år. Det blir ingen trafikkork av slikt. Avgiftspartiene og Vegvesenet vet selv at de bløffer. Tromsø er allerede på landstoppen i kollektivbruk.

I avisene 11. mars skrev Sverre Hugo Rokstad om «Bompenger som sosialt eksperiment». Han viser at avgiftspartiene ignorerer store sosiale og økonomiske kostnader når de innfører bomsoner med ghettogrenser og sperringer mellom sonene. Tromsøfolks bevegelser mellom sonene reduseres, og mest skadelidende blir vennebesøk, familie, kultur- og idrettsbesøk og foreningsliv.

I Vegvesenets utredninger mangler blant annet:

• Hvor mye koster alle nye sperringer mellom sonene, nye enveiskjøringer, nye gjerder og fjerning av gamle, veiombygginger for nytt kjøremønster, spesialordninger for utrykningskjøretøy mv. som skal hindre gratis snikkjøring mellom sonene? Disse «nødvendige utgiftene» kommer i tillegg til alle bomstasjonene, og beløpene blir mer enn fordoblet.

• Hvor mye ekstra køkjøring, køtid og lengre kjøring påføres bilbrukerne på grunn av nye sperringer, nye omkjøringer og enveiskjøringer, nytt kjøremønster og bare 15 passeringspunkter mellom sonene? Hvor mye utgjør denne ekstrakjøringen i forhold til målet om 10 prosent redusert bilkjøring?

• Hvor store utslippsreduksjoner fra bilparken er oppnådd ved at elbiler og hybrider er innført mye raskere de tre siste årene enn Vegvesenet har forutsagt? Når reduserte bilutslipp tilsvarer mye mer enn målet om 10 prosent kjørereduksjon, hvor er da egentlig begrunnelsen for hele bomsaken? Er den forsvunnet?

• Tillater EØS-reglene at bompenger fra biler på bilveier brukes til veityper reservert for sykler, gange og kollektiv, reservert for helt andre grupper enn de som må betale?

• GPS og satellitter gjør sonegrenser og bommer overflødig og senker kostnadene sterkt. Hvorfor ikke utsette hele bomsaken og diskutere forsøksdrift? Vi har allerede drivstoffavgift, som egentlig kan skaffe penger nok.

Tromsøs lokale politikere bør kreve utredninger og dokumentasjon, på lik linje med alle andre «utredninger» i bompengesaken. De bør ikke utføres av Vegvesenet, som har sine egne interesser og fordeler med bomsystemer.