Det har vært forbausende lite oppmerksomhet rundt dette, men lørdag vil store deler av SVs skjebne for de neste årene avgjøres. Utfallet vil bli bestemmende for om de blir «folkepartiet» og «distriktets stemme», eller gå tilbake til å være et lite, nisjeparti for akademikere i storbyene.

Torgeir Knag Fylkesnes er en av kandidatene til å bli nestleder i SV, og sjelden har Tromsø stilt med sterkere representant i nasjonal politikk. Etter en heller anonym start på Stortinget, med opptredener i forglemmelige debatter om skole og utdanning, begynte han i siste halvdelen av perioden å dreie tematikken inn mot fisk, hav, kystsamfunn – og Nord-Norge.

iTromsøs politiske redaktør Martin Lægland har poengtert dette tidligere, men det er verdt å gjenta – i dag er Torgeir blitt den klart sterkeste stemmen på Stortinget innen fiskeripolitikk. Arbeiderpartiet har i samme tidsrom vært oppsiktsvekkende svake på området.

Ved å tale imot kvotebaroner, oppdrettsmilliardærer og flere fiskeriministere har Fylkesnes klart å ta fullstendig eierskap for kystpolitikk på venstresiden. Før stortingsvalget i 2017 ville en valgseier med Ap, SV og Sp ført til at Fylkesnes ble en selvskrevet kandidat som fiskeriminister, noe som ville vært første gang for en SV-er.

Kari Elisabeth Kaski, som er den andre nestlederkandidaten, kommer fra Kirkenes, men representerer Oslo ved stortingsvalg. Hun har i sitt virke fokusert på tradisjonelle SV-saker, og har i liten grad gjort seg bemerket når det gjelder viktige saker for landsdelen hun kommer fra. Det er derfor ikke overraskende at SV-politikere fra Kaskis hjemfylke gir sin støtte til Fylkesnes, slik som Jan Olsen i Nordkapp. Ja, selv i hennes hjemkommune går støtten til Fylkesnes.

Jan Olsen var for øvrig partiets andrekandidat ved stortingsvalget i 2017, og omtales som en av strategene bak Fylkesnes’ fiskeripolitiske offensiv. Flere SV-ere i Finnmark, Lofoten og Vesterålen snakket etter forrige stortingsvalg om «Fylkesnes-effekten». De mente at en tydelig stemme for kysten ga partiet medvind langt utenfor Tromsø og Troms fylke.

Det imponerende med Knag Fylkesnes er at han har klart å opparbeide seg en troverdighet på tvers av partigrenser. Uansett hvor man står politisk, føler svært mange i nord at Fylkesnes taler deres og landsdelens sak. Det har gitt ham en helt unik posisjon i Nord-Norge. Hvis fisk eller kyst debatteres, vil Torgeir være en selvskreven deltaker i panelet.

En av byens advokater, Brynjar Østgård, bedyrer at han selv hører hjemme i Høyre. Likevel kommer han med følgende karakteristikk på sin Facebook-side: «Jeg vil si, at den kanskje eneste rikspolitiker som har et konsekvent klarsyn når det gjelder fiskeri, og som kjemper for det som etter min oppfatning er rett og riktig, både samfunnsmessig og juridisk, det er SVs Torgeir Knag Fylkesnes». En slik respekt – på tvers av det politiske spekteret – krever en hel del for å opparbeide seg.

Fylkesnes er sjarkromantiker, og utspillene hans fremstår innimellom som slagordbaserte og lettvinte, men det er godt mulig det er det som må til for å få politisk gjennomslagskraft. Ingen skal i alle fall nekte for at han har lyktes med å få rettet oppmerksomheten til hele det politiske Norge mot kysten, til havet og til fiskeripolitikk.

Det burde være innlysende at Torgeir fortjener tilliten som nestleder, men foreløpig er det altså dødt løp. Det er derfor årsmøtet i SV, som foregår denne helgen, blir så viktig.

På SVs landsmøter har det hatt tendens til å dukke opp overraskelser. I 2017 gjorde partiet blant annet vedtak om å kjempe for avkriminalisering av hasj og at Norge skulle ut av NATO.

Det første kunne man kanskje forventet fra et ungdomsparti, men ikke fra en tidligere regjeringspartner, som attpåtil er ett av Norges største partier.

Å foreslå å melde Norge ut av NATO nå er hinsides umusikalsk, i og med at Putin stadig oftere intervenerer med militære styrker i andre land. At han gjennom sine hackere jobber for å påvirke valg i USA og Brexit, for å underminere demokratiet der, gjør ikke saken bedre. Hvis det noensinne de siste 30 årene skulle være behov for en klar, felles front mot Russland, var det virkelig nå.

Jeg nevner disse to eksemplene for å vise hvor virkelighetsfjern SV kan ende opp med å bli, hvis de ikke skjønner hvilke verdier det er viktig å kjempe for. I flere år satte SV store krefter inn på å diskutere lakrispiper og Segway, eller annen symbolpolitikk på ting som ikke angår folk. De må for all del ikke havne der igjen.

SV har en haug med politikere som snakker om pappapermisjon, fred, bistand og rettferdighet. De har derimot liten tillit når det kommer til næringsliv og økonomisk politikk. Hvis SV skal ha muligheten til å bli et «folkeparti», må langt flere enn ham lære seg å snakke om mer enn tradisjonelle SV-saker. Fylkesnes har skjønt hvilke slag man bør konsentrere seg om, og det er med og gir partiet troverdighet.

Et annet parti som har hatt betydelig medvind den siste tiden, er Senterpartiet. Hvis SV fjerner fokus fra viktige distriktsaker, er det åpenbart at mange velgere heller trekker dit.

Det ville også være idiotisk å skusle bort den unike posisjonen SV har opparbeidet seg gjennom Fylkesnes’ arbeid. Den eneste andre fiskeripolitisk engasjerte fra Troms på Stortinget, er Cecilie Myrseth. Hun er rett nok fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, men har i praksis vært totalt usynlig.

«Alle skal med», er et fint slagord for Arbeiderpartiet, men det har dessverre ingen profetisk effekt. For de ramler av, flere og flere, og iallfall dem som er opptatt av miljø og fisk – noe det er mange i nord som er.

Ap har i lengre tid slitt med å bestemme seg for hva de mener i fiskerispørsmål, og fremstår utad som flakkende og ullen. Det sier sitt at den fiskeripolitiske bautaen Arne Luther bestemmer seg for å forlate partiet etter 21 år, til fordel for SV. Eskild Johansen fra Karlsøy Ap har også meldt overgang av samme grunn.

Valget på SVs landsmøte står altså mellom to nordnorske kandidater, men utfallet vil avgjøre om SV de neste årene blir et urbant parti, blottet for distriktshensyn, eller den store, seriøse aktøren innen fiskeripolitikk.