DEBATT:

– «Reindrømmen» bygger opp under mytene om samene

Nestlederen i Kystsamene Reagerer på fremstillingen av Per Kitti.

REAGERER: Kurt Magne Stormo, nestleder i Kystsamene, reagerer på filmen og tv-serien «Reindrømmen». Arkivfoto: LISE LOTTE HENRIKSEN 

meninger

Den offisielle norske politikken var fra 1800-tallet i en lang periode basert på at samene skulle fornorskes. Gjennom eksempelvis skoleinstrukser skulle all opplæring skje på norsk, og det var først etter Alta-saken at minoritetspolitikken vår fikk en ny retning.


Debatt

En filmkarakter til fascinasjon og forargelse

NRK er klar over at TV-serien om Per Kitti blir sendt mot hans vilje. Han opplever å ikke bli hørt, og forbeholder seg retten til å slippe å se, skriver Stine Benedicte Sveen i dette debattinnlegget.

 

Grunnloven ble etter hvert endret. I paragraf 108 heter det nå at: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».


 

Tross denne nye offisielle politikken dukker det opp ulike fremstillinger av samene som kan tolkes som diskriminerende. Fremstillingen av Per Kitti i filmen Reindrømmen bygger oppunder de gamle forestillingene om samene som primitive. De var late og giddet ikke å gjete reinen sin. Reinen kom ned i bygda og ødela jordene til de fastboende. Det kan tyde på at Per i filmen blir «kryssklippet» for en slik rolle.


Anmeldelse av ny, omdiskutert NRK-serie:

Mens filmen var polariserende, gir TV-serien et langt mer nyansert bilde

Filmen «Reindrømmen» førte til sterke reaksjoner etter visningen på TIFF i januar, nå foreligger TV-serien med visningsstart mandag. TV-serien har blitt mindre polariserende og mer nyansert enn filmen.

 

I filmen settes Kittis sjøsamiske kulturforståelse opp mot Aleksandersen sin samiske kulturforståelse fra Indre Finnmark. TV-serien setter ulike samiske grupper opp mot hverandre. Dette er alvorlig da NRK lar dette «surre» i starten av hver episode.