Fra sidelinja:

Hva skulle vi gjort uten bompenger? Båret bilene?

Bompenger har gitt oss mye ny vei i Tromsø. Uten bompenger hadde vi fortsatt stått i timevis i fergekøer på Strandtorget og i Tromsdalen.

LIKER DE KØ? Det er noe sadomasochistisk over en bompengemotstanders intense ønske om å tilbringe mer tid i bilkø, skriver spaltist Øyvind Hilmarsen. Bildet er fra en av de mange bompengedemonstrasjonene sørpå i fjor høst.   Foto: Bendiksby, Terje

meninger

Hva om vi ikke hadde innført bompenger i Tromsø de siste 60 år? Hva om bompengemotstanderne hadde fått bestemme? Hvilken utvikling hadde Tromsø hatt uten bompenger?

Øyvind Hilmarsen er fast spaltist hos iTromsø  Foto: ERLEND KJERNLI

 

Ved åpningen av Ryaforbindelsen 29. september 2011 holdt styreleder for Ryaforbindelsen as og tidligere ordfører Erlend Rian, en svært god tale under middagen på Hella. Den har i ettertid ligget og ulmet, fordi den tok opp svært viktige samferdselshistoriske nøkkelfaktorer, som må være på plass for å lykkes med veiutbygging i kommunen.

Erlend Rian fortalte denne kvelden historien om hvordan Tromsøbrua ble finansiert og bygget. Om Bru-Kjeldsen og krangling om trasévalg. Brua ble godkjent av bystyret i 1955 og åpnet i 1960. Det hadde ikke vært mulig uten bompenger. Tromsøbrua ble raskt nedbetalt og gratis for innbyggerne i kommunene rundt brua og omlandet. Overskuddet fra A/S Tromsbrua ble overført til et nytt selskap, som fikk i oppgave å realisere den neste bruforbindelsen, nå over Sandnessundet til Kvaløya.

Arbeidet ble iverksatt og Sandnessundbrua ble finansiert. Nok en gang med bompenger som en viktig del av finansieringen. Den ble raskt nedbetalt og gratis i bruk for innbyggerne. Nok en gang ble overskuddet plassert i et nytt selskap, denne gang Kvalsundforbindelsen as. Historien gjentar seg, prosjektet blir realisert, raskere nedbetalt enn forventet og nok en gang gratis i bruk for innbyggerne. Dette betydde mye for folk på Ringvassøy, Reinøy, Vannøy og øyene utenfor.

Igjen overføres et overskudd til et nytt viktig samferdselsprosjekt. Ryaforbindelsen blir realisert med bompenger som en viktig del av finansieringen. Nedbetalingen går raskere enn planlagt og det er om noen år også gratis for innbyggerne på øyene og i Malangen.

Bompenger er nøkkelen til realiseringen av alle disse bruene og tunnelene. Denne fantastiske samferdselshistorien er ikke mulig uten bompenger, som en helt avgjørende forutsetning. Egenfinansiering, som bompenger eller drivstoffavgift, er helt nødvendig for å realisere nye samferdselsprosjekter, her som andre steder i vårt langstrakte land. Brukerbetaling er en del av spleiselaget for å få bygget nye veier, tunneler og forbindelser. Det er ytterligere forsterket de siste årene og en del av den nasjonale politikken som alle partier på Stortinget arbeider under, enten de liker det eller ikke.

Erlend Rian sa også en annen viktig ting i sin tale. Han hadde alltid hatt et godt samarbeid med Statens vegvesen. Det hadde båret frukter. Det kan være en lærdom for oss alle og enhver, nå som det er kommet nye koster til i kommunen og Statens vegvesen. Politikere og byråkrater må ha tillit til hverandre lokalt og regionalt, for å kunne kjempe om de store nasjonale pengene.

Den fantastiske historien om hvor bra bompenger har vært for Tromsø, er blitt borte i støyen som nå råder. I den polariserte og følelsesladde debatten, er det viktig å huske følgende; ingen bru eller tunnel hadde blitt bygget i Tromsø kommune, om ikke fremsynte og kloke politikere og næringslivsfolk hadde godtatt og ivret for bompenger og drivstoffavgift.

Tromsøpakke I, II og III ble finansiert hovedsakelig av staten. For Tromsøpakke I, som ga oss Tromssundtunnelen og tunnelen mellom Breivika og Hansjordnesbukta, var den lokale egenfinansieringen fra drivstoffavgiften bare rundt 10 prosent, fylket og kommune tok 10 prosent, mens staten finansierte 80 prosent. Nå er finansieringen slik at staten tar 50 prosent, resten må komme fra egenfinansiering lokalt.

Vi har sluppet svært billig unna ved bruk av drivstoffavgifta de siste 30 år. Det har gitt oss mye vei for en liten egenandel, men en slik avgift er ikke lenger tilstrekkelig. I 2018 ga den om lag 30 millioner. Der står det nå 173 millioner kroner og venter på at bygging av en ny firefelts Stakkevollvei mellom Hansjordnesbukta og Breivika skal ha oppstart første kvartal 2021.

Boligprisene har økt sterkt de siste 25 år. Det har også kostnadene for å bygge veier og tunneler. Det trengs derfor betydelig mer lokal finansiering for å ta neste store samferdselssteg i Tromsø. Bompenger rammer ulikt, men er per dags dato og i overskuelig fremtid, den eneste måten vi kan finansiere en skikkelig satsing på samferdsel i Tromsø. Det vil komme barn og ungdom, voksne som eldre til gode. Å slippe å kjøre bil overalt, hele tiden, er jo det gode liv. Å sende ungene med buss eller på sykkel er behagelig. Alternativet er å være «drosjesjåfør» hele ettermiddagen.

Stemmer du på et parti som kjemper mot bompenger, bidrar du direkte til at det ikke bygges nye veier. Det viser historien oss. Og bygges det ikke nye veier snart, blir det mer kø for både busser og biler. Det er noe sadomasochistisk over en bompengemotstanders intense ønske om å tilbringe mer tid i bilkø. De må virkelig elske å sitte i bilene sine, time etter time, og stirre på en saktegående bilkø.