Som tidligere politi og kriminalitetsforebygger-SLT-koordinator, leser jeg at intet har skjedd med tanke på økte stillinger i Utekontakten.

Stillinger som kan være med på å hjelpe utsatte, sårbare og hjelpetrengende ungdommer i vår kjære Tromsø by. For meg kan det se ut som om at våre valgte politikere igjen har sviktet på et område som omhandler det dyrebareste man har: våre barn.

For å hjelpe må det ressurser til. Barn og ungdom som på et eller annet tidspunkt har falt mellom to stoler trenger tid til å «trygges». Og for å trygge ungdommen må det settes inn menneskelige ressurser i stort nok volum med faglig kompetanse.

Les første reportasje om «De glemte barna»

Dette er et arbeidskrevende område som vi ikke kan effektivisere bort. Settes det inn ressurser på riktig tidspunkt vil samfunnet få tilbake i rikt monn. Vi snakker om at mange kan reddes fra et liv fylt med rus og kriminalitetsproblemer, utenforskap i form av psykiatri, ute av stand til å fullføre skolegang og komme i arbeid. Sist, men ikke minst, den enkeltes skjebne og deres familie.

Av erfaring må det settes av tid i møte med ungdommer som er i risikosonen. Vi har alle et ansvar på å fange opp hvem av ungdommene som trenger hjelp, men da må det være ressurser både innad i skolen og enheter utenfor. Sammen kan vi gjøre en forskjell.

Les også: - Hvorfor er det ingen som har plukket dem opp tidligere?

En skal passe seg for å sette prioriteringer opp mot hverandre, men det ansettes X-antall personer til å følge opp barn og ungdom i et dyrt badeland. Dette for å se til at ingen «drukner». Men i byen vår tar oss ikke råd til å ansette én ekstra person for å ivareta ungdom som er i ferd med å «gå under».

Det er våre politikere som har et ansvar å fordele ressursene, og det må våre folkevalgte ta inn over seg.

Kommentaren: Til dere som bestemmer i Tromsø