Debatt:

Når uretten vises på TV

Jeg har i seks uker fulgt med Fridtjof Kjærengs dokumentar «Reindrømmen». Jeg har virkelig prøvd å finne det Kjæreng sier han prøver å formidle med denne serien. Det jeg ser er det motsatte av det han hevder å formidle.

Reineier: Per Kitti Foto: Marius Fiskum  Foto: Marius Fiskum

meninger

Kjæreng formidler noe av det jeg, og mange samer med meg, ønsker å komme bort ifra; stigmatiseringen, fordommene som henger ved det samiske, at samer er annenrangs, og ikke like mye verdt som andre.


Debatt:

«Kritikerne får Kitti til å fremstå som svakere enn han er»

Per Kitti klarer fint å fremføre sine synspunkter i serien, skriver filmskaper Fridtjof Kjæreng.

 

Kjæreng viser i hovedsak to karakterer: Nordmannen Reiulf og samen Per Kitti. Den unge mot den gamle. Det nye mot det etablerte.

Jeg kan ikke tie lenger mot den uretten jeg ser. Og i de siste uker, i ulike kommentarfelt har jeg sagt imot det jeg opplever som en krenkelse, av en av karakterene i serien; Per Kitti. Slektningen min, og min gudfar.

Jeg er vokst opp på Kvaløya. Jeg er halvt samisk, med samisk mor og norsk far. Jeg har altså fått på godt og vondt fra begge verdener, den samiske og den norske. Min mors familie har i alle år drevet med rein. Min far ble som Aleksandersen giftet inn i samisk familie, og fikk, på samme måte som Reiulf, interesse for reindrifta, og det samiske, mens jeg ble fornorsket.

Kjæreng går inn i en dyp familiekonflikt og lager dokusåpe av det. I program etter program får Per sin kusine muligheten til å snakke nedsettende om sitt søskenbarn. Gjentakende, til det kjedsommelige.


Beæret over Gullruten-nominasjon

Fridtjof Kjæreng er nominert til Gullruten 2019 for TV-serien «Reindrømmen». Til tross for at han har vunnet fem Gullruten-priser tidligere, synes han det er stort å kunne vinne nok en pris.

 

Per fremstilles som lat, en kranglevoren gammel gubbe, hvis eneste hensikt er å stikke kjepper i hjulene på den nyankomne nordmannen Reiulf.

Reiulf er norsk. Men ønsker å være same. Han er gift med en samisk kvinne. Det samme som min far ble.

Kjæreng mener han filmer hvordan det er å være reindriftsutøver i en by, hvor hardt og utfordrende reindrifta her kan være. Han filmer når Reiulf setter opp nye gjerder, når Reiulf forer reinen sin. Reiulf fremstilles som om det er han som kan reindrift. I en scene ser vi Reiulf når han jager Per sin rein på havet. Som om det er reindriftsfaglig og forsvarlig. Samer jeg har snakket med tilbakeviser at det er reindriftsfaglig. Det samme gjør Per. Samer med kunnskap om reinen jager ikke et slitent dyr, tappet for krefter etter en lang vinter, på havet. Det er ikke en dyrevelferd. Og det er ikke noe samer vil ha på seg at de gjør. De kan reindrift og de kan om dyret. Per sin enorme kunnskap om Kvaløya, om det å drifte på en øy ved havet, om de arbeidsmessige utfordringene her, kommer aldri fram i serien. Hvorfor?

Per ønsket ikke å være en del av denne produksjonen da han oppdaget hva Kjæreng holdt på med. Per har selv fortalt meg det.


DEBATT:

– «Reindrømmen» bygger opp under mytene om samene

Nestlederen i Kystsamene Reagerer på fremstillingen av Per Kitti.

 

I serien ser vi også Reiulf og andre som ler av Per – gamlingen. Det hentes fram både bønder og andre, som i sine «five minutes of fame» får mulighet til å komme med nedsettende karakteristikker av ham. Man får en sterk følelse av at alle liker Reiulf, og ingen liker Per. Reiulf liker også at Per er sint. Hvorfor er Per sint?

I kommentarfelt de siste ukene har jeg lest mye. Mye stygt om Per og hans drift. Det som har slått meg er at de refleksjoner NRK ønsket at seeren skulle få, de kom dessverre feil ut. I kommentarfelt etter kommentarfelt ser jeg stadig at Per ikke har noen beskyttelse. Kjæreng beskytter ikke Per. NRK gjør det ikke. Storsamfunnet klarer det heller ikke. Per beskyttes ikke mot å bli hånet, og mot rasismen mot ham. Jeg kan ikke komme utenom rasismen. Den er her ennå, i stor grad.

Jeg ser «bestemor på 74» og «Bengt på 35», fiktive navn, som lirer av seg, den ene «sannheten» om Per etter den andre. Og jeg har prøvd å forsvare, og prøvd å forklare. Jeg vil fortsette med det.

Hva skaper denne frustrasjonen i oss mennesker, har jeg ofte spurt meg om. Hva er det som skjer blant oss, når vi glemmer mennesket Per i serien, og i kommentarfeltene?

Per er en stolt mann. En sterk mann. Majoriteten kjenner han ikke. Men likevel er majoriteten berettiget til å ha meninger om han. Og når det påpekes, så unnskyldes det med ytringsfrihet. Mange glemmer at vi ikke har en ytringsplikt, i forhold til saker vi ikke har bred nok kunnskap om.


Reinbeitedistrikt anklager Tromsø-bedrift for å drive med ulovlig reinsdyrhold

Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt har sendt klage til Reindriftsstyret på det de mener er ulovlig hold av reinsdyr hos turistvirksomhet. – Det vi driver med er turisme, ikke reindrift, svarer Per Stian Sara i Tromsø Lapland.

 

Jeg bor som sagt på Kvaløya, og har gjort det hele livet. Jeg kjører mye her av diverse grunner.

Det verserer rykter om at Per ikke forer reinen sin, at han ikke ser til den, ikke ivaretar den godt nok. Nærmest daglig ser jeg ham, kjørende rundt på øya her. For å mate reinen sin, og for å se til dem. Noen sier de kan stille klokka etter Per. På nett, dukker det opp et nytt begrep: «bilsame». Et nytt skjellsord, som skal være definerende på hvem Per er.

På Kvaløya, og også øyene rundt, i vintersesongen, trekker reinene ned mot havet. Det er mange årsaker til det. Vi bor i et klima med ustabile vintre. De avløses av snø, regn, is, kulde, og alt dette på nytt igjen. Ved kysten, i motsetning til fjellet, er det et lettere føre, de fores, slik at de naturlig nok blir mer tam, reinens trekkveier, som ligger i dens genetikk er også en årsak. Det skaper utfordringer for drifta av den. Dette klarte heller ikke Kjæreng sette søkelyset på i sin fremstilling av reindrifta på Kvaløya. Filmskaperen klarte heller ikke vise ikke fram Pers rein. De mange som var i godt hold, fin og blank i pelsen, fordi de ble ivaretatt. Kjæreng fokuserte mer på å vise den ene som angivelig var syk. Hvorfor?

Per er en sterk mann. Det mener også Kjæreng når han lager et poeng av at vi som støtter Per, nærmest ikke ser det. Å være sterk er ikke synonymt med ønsket om og alltid stå alene. Det burde Kjæreng vite, som har jobbet med mennesker i mange år. Eller tar jeg feil?

Samer er definert til å være urbefolkning. Nordmenn burde være stolte over å ha en egen minoritet i dette fine landet vårt. Og samer burde være stolte, og aldri skamme seg over å være same.

Flere har klaget på måten Kjæreng har bygget opp denne serien. Men Kjæreng beklager ikke. Selv ikke til Per.


Debatt:

NRK har gjentatte ganger invitert Kitti til å se serien. Kitti har så langt takket nei

Sveen skriver at Kitti aldri fikk «mulighet til å si nei i rettssalen». Det stemmer ikke, skriver Tone Lein, programsjef i NRK.

 

Som mennesker er vi ulike, og vi ser naturlig nok verden ulikt. Å beklage urett, burde vi likevel klare, når vi blir gjort oppmerksom på den.

I Kjærengs kommentarfelt på sosiale medier oppmuntrer likevel Kjæreng meg til å støtte opp om Per. Han synes det er en fin ting å gjøre. Betyr det at innerst inne skjønner Kjæreng at også Per trenger støtte?

Per har i en årrekke stått i en storm av rasisme. Vi må kalle en spade for en spade: Rasisme, sjikane, uthenging og store krenkelser av ham som menneske, i aviser og i kommentarfelt.

Har du noen gang spurt deg selv om hva dette kan gjøre med et menneske? Eller hva om hadde vært deg som ble utsatt for det samme som Per?

Kjæreng burde stille seg dette spørsmålet.