Hvordan Tromsø kommune skal sikre finansiering av videre utbygging av nye samferdselsløsninger i kommunen, har de nevnte partier og lister ingen realistiske løsninger på.

Jeg har forsøkt å vise til de historiske realitetene bak viktige samferdselstiltak som er gjennomført i kommunen de siste 60 årene. Sannheten er at alle innbyggerne måtte være med på spleiselaget, dersom det skulle bygges nye hovedveier, tunneler og bruer.

Siste store løft var Tromsøpakke I og II, der innbyggerne måtte bidra med 10 prosent av de totale kostnadene. De nasjonale rammene for veiutbygging har i ettertid endret seg og den gjeldende nasjonale politikken fra regjeringen og et bredt flertall på Stortinget er nå at innbyggerne og næringslivet må betale 50 prosent av kostnadene. Og hovedregelen står bom fast, uten egenfinansiering, ingen veiutbygging. Uten bompenger i byområder, ingen veiutbygging. Så enkelt og smertefullt er det, og det bør innbyggerne vite om før valget i høst, når de skal gå til stemmeurnene.

Dette vet alle politikerne i Tromsø og i Norge og derfor går man motvillig inn for bompenger lokalt, som i Bodø, Harstad, og Trondheim. Der har politikerne turt å gjennomføre nødvendige, men tilsynelatende upopulære tiltak. Det turte også Erlend Rian i Tromsø, da den lokale drivstoffavgifta (50-øringen) ble innført. Det har Tromsø i ettertid nytt svært godt av.

like mye støy, debatt og bråk omkring innføringen av den lokale drivstoffavgifta på slutten av 80-tallet, som det er omkring innføringen av bompenger i dag. Jeg tror de nevnte folkevalgte og listekandidater ville vært imot den lokale drivstoffavgifta (50-øringen) da også, selv om de neppe kommer til å innrømme det i dag. Til det ble 50-øringen for populær. Innbyggerne og næringslivet så at de fikk mange nye tunneler, trafikksikre veier og fortau for den beskjedne avgiftsøkningen. Undersøkelser utført av Norut, viste at tiltakene ble populære og fikk støtte blant velgerne, når de så hva de fikk igjen. De fikk mye vei for pengene og da var det en god løsning for innbyggerne og næringslivet.

Sannheten er at ingen andre politikere i Norge vil godta at innbyggerne i Tromsø skal slippe unna som gratispassasjerer. Verken Harstadværingene eller folket i Salten vil godta at de må betale en egenandel for bedre veier, mens Tromsøværingene inklusiv Jørgensen, skal kunne kjøre bompengefritt rundt i sine biler. Dette vet Jørgensen, Enoksen og Warsame. Men de later som det er mulig å bygge vei i Tromsø uten bompenger. Det er ikke mulig.

Vi får verken bygget en ny E8 eller en ny forbindelse mellom Breivika, Langnes flyplass og Kvaløya, uten en lokal egenfinansiering i form av bompenger. Regjeringen la inn 750 millioner til ny Tunnel fra Breivika til Langnes i Nasjonal transportplan. Resten av kostnadene på minst 750 millioner må komme fra bompengene.

Jeg har vært tilhenger av å videreføre den lokale drivstoffavgifta, som nå er kommet opp i 1 krone. Den kan brukes til å finansiere veiutbygging og trafikksikringstiltak. Hadde den blitt videreført, så ville den kunne fullfinansiert ny Stakkevollvei. Undertegnede har foreslått å forlenge drivstoffavgiften i kommunestyret. Det burde Enoksen og Warsame fått med seg. Men det sittende politiske regimet på rådhuset har stemt forslaget ned og vil ikke videreføre drivstoffavgiften.

Det står ingenting i lovverket som hindrer Tromsø kommune i å forsøke å videreføre drivstoffavgiften. Intelligente ladesystemer gjør det også teknologisk mulig å innføre en slik avgift på ladning av elektriske biler, om noen politikere vil inkludere det. Det kan til og med knyttes opp mot helt spesielle geografiske områder, slik at det blir dyrere å lade elbilen for eksempel sør på Tromsøya.

Selv om man firedoblet drivstoffavgiften vil det ikke være nok for å finansiere Tromsøpakke IV/Tenk Tromsø. Drivstoffavgiften vil bare dekke mellom 400- 600 millioner over 15 år. Det er nødvendig med minimum 4 000 millioner kroner som egenfinansiering for Tenk Tromsø. Da må det dessverre innføres bompenger, om ikke kommunestyret skulle finne på å finansiere det over eiendomsskatten, som også er mulig. Men den er jo også usosial, så det vil neppe bli foreslått av noen.

Tromsøpakke IV/Transportnett Tromsø/Tenk Tromsø er ikke et kjært barn, men har hatt mange navn. Hittil har prosjektets ledelse valgt å kun fokusere på bompenger, altså de negative sidene av en stor og helt nødvendig veiutbygging i Tromsø.

Hadde ledelsen, som har støtte av flere kommunikasjonsrådgivere, fokusert mer på å snakke om de helt nødvendige og gode tiltakene i Tenk Tromsø, som å sikre veiene nært skoler, sikre egne veier for bussene og sikre god fremkommelighet for kjøretøyer på tvers av øya, fra Breivika ut til Kvaløya, så hadde kanskje flere innbyggere sett nødvendigheten av bompengene?

Noen spennende nyskapende tiltak som en elektrisk ferge fra fastlandet til øya og en elektrisk trikkelignende bussløsning på langs i sentrum, ville også kunne skape litt begeistring i en ellers nå forutsigende bompengedebatt. En debatt som handler om det kjipe og sure, nemlig at de som kjører bil eller trailer, privat eller i næring, må betale omkring 400 millioner per år i økte avgifter.

Det er ikke populært og ingen liker det. Men om vi ble forespeilet noen positive tiltak som for eksempel nye tunneler og bruer, så ville nok støtten for prosjektet økt hos innbyggerne. Og det kan vel de partiene som vil utvikle kommunen og bygge nye gode trafikksikre veier saktens trenge i september?