Nå står påsken for tur. Familier gleder seg til å gå lange skiturer og isfiske med sekken full av Kvikklunsj, kakao og appelsiner. På hytta venter nytråkkete skiløyper. Det er dette som assosieres med påske.
For meg er det derimot ikke like idyllisk, da snøen skaper store hindringer for at jeg skal få være med familien på skitur. Den eneste muligheten for at jeg skal komme meg på tur, grille og nyte kakaoen med de andre er å benytte snøscooter som fremkomstmiddel.
Snøscooter omfattes ikke av NAV sine prisforhandlede hjelpemidler. De tilbyr andre hjelpemidler som Eloflex og mini crosser. Dette er elektriske rullestoler som på ingen måte kan sammenlignes med en snøscooter. Disse har en hastighet på 10 km/t som er akkurat innenfor grensen til hva som er lovlig hastighet på NAVs prisforhandlede hjelpemidler.
At NAV ikke utleverer snøscootere som hjelpemiddel eller dekker utgiftene for leie av snøscooter, kunne ha ført til at jeg hadde sittet innestengt på hytta på grunn av at rullestolen er såpass lite fremkommelig i snøen.
Heldigvis har jeg foreldre som har støttet opp økonomisk slik at jeg skal få være med. Det er imidlertid ikke alle som er like heldige.
Snøscootere bør prisforhandles av NAV og vurderes som et fremtidig hjelpemiddel. Jeg vil også nyte påsketuren med familien min uten å føle meg som en økonomisk byrde, og delta på lik linje som funksjonsfriske.