Forfatter er professor Inger Storli, som er arkeolog med vikingtiden som spesialområde og med arbeidsplass på Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Med boka Ottars verden.

En reiseberetning fra 800-tallet tar Storli fatt i den gamle beretningen til håløygen Ottar, han som ble berømt på grunn av sitt møte med kong Alfred i England og hans hoff på slutten av 800-tallet. I denne beretningen forteller Ottar – Ohthere på gammelengelsk – om hvordan det var å leve så langt nord i verden, lengst nord av alle nordmenn, som han sier. Han fortalte kong Alfred hva han og hans folk levde av, hva de handlet med, hvordan og hvor de reiste, og hvordan de tenkte.

Det han ikke forteller i beretningen, er mer eksakt hvor han bodde, mens det er dét som i stor grad har beskjeftiget historieinteresserte her i vår del av verden. Særlig for noen år siden var det mye snakk og skriverier om håløygen Ottar og hvor han kom fra. Det foregikk nærmest en slags konkurranse mellom forskjellige lokaliteter.

Kom Ottar fra Bjarkøy, eller kanskje et sted i Malangen, på Sør-Kvaløya eller i Lenvik? Eller kanskje lenger nord? Det var mye prestisje knyttet til dette spørsmålet. I 2006 prøvde Finnsnes å ta ledertrøya ved å få satt opp en statue av Ottar på hurtigrute-/hurtigbåtkaia. Etter det har det vært mindre snakk om Ottars hjemsted. Men så veldig staselig er den egentlig ikke, den statuen, så om dette egentlig har bidratt til å heve mulighetene for Finnsnes sitt kandidatur, vites ikke.

Storlis bok er imidlertid et seriøst faglig verk som på en saklig, men underholdende måte greier å formidle et interessant bilde av hva slags kunnskap vi egentlig har mulighet for å tilegne oss i dag om Ottar. Og da er det faktum at det ikke finnes mange holdepunkter om Ottar som person. Vi vet lite om hans familie eller venner, men vi vet at han må ha hatt mye kunnskap om seiling og seilingsleder og himmelretninger.

Han kjente til og fortalte om bjarmene i Bjarmeland (dagens Nordvest-Russland), om Svealand (Sverige) og landene i sør. Han forteller også om kontakt og handel med verdifulle varer med samene. Vi vet noe om den verden han levde i, hvordan de levde og hva de levde av i hverdag og fest, i handel med andre land. Vi vet ikke nøyaktig hvor han reiste, så Storli tar for seg flere muligheter: Reiste Ottar fra Vestlandet over til Skottland eller sør i Nordsjøen langs Nederland? Reiste han sørover i Irskesjøen eller langs kysten av Øst-England? Vi får ikke svar på alt, men spørsmålene som stilles kan være like nyttige for interesserte lesere som for bastante teorier.

I Ottars verden bruker Storli sine omfattende kunnskaper om både historien og de arkeologiske funnene fra gravrøyser og -hauger, fra båtgraver og bygningsrester særlig fra Nord-Norge, men også fra andre deler av vikingenes verden. Rike funn av smykker, sølvskatter, våpen og mange andre slags gjenstander fra utgravninger, er med og underbygger hennes fremstilling av vikingenes store aksjonsradius, både i form av herjinger og handel. At boka i tillegg er rikt illustrert med både nyttige kart og vakre bilder, bør også nevnes.

Boka gir et viktig bidrag til vår nordnorske historie, et bidrag som er et produkt av det sterke arkeologmiljøet som har blitt utviklet på Universitetet i Tromsø. Det kommer stadig ny kunnskap som bør løftes frem med sin nordnorske sammenheng. Ottars verden anbefales varmt!