Alle husker den klassiske plakaten med bildet fra Vietnamkrigen med påskriften «Why?». Akkurat samme følelse av meningsløshet gjør seg gjeldende når folk fra Tromsø reiser ut av byen for å stå på ski.

Målselv Fjellandsby er nok en gang fullbooket i påsken, og det er Tromsø-folk som står for hoveddelen av besøket. Tromsøværinger trekker ut av trengselen til et sted hvor det er enda mer trengsel – til små hytter og overbefolkede slalåmbakker. Tendensen finner man ikke bare her – over hele landet er det slik at når høytiden nærmer seg, trekker nordmenn ut fra byene og inn i de peisvarme koiene på fjellet.

Er man i det daglige omgitt av kun asfalt, og det eneste man får oppleve av snø er surklingen fra slapset som har trengt seg inn i de alt annet enn vanntette vinterskoene, ville en slik utfart være mer enn forståelig. For noen som bor i Tromsø er det nærmest absurd.

Tromsø har bommet på en hel del områder når det gjelder byutvikling, men er det noe man virkelig har fått til her, er det å legge til rette for skigåing. Alle som husker rabalderet rett før valget i 2015 – da Arbeiderpartiet fikk vedtatt, og senere gikk tilbake på, å gjøre en bit av Tromsømarka om til boligområde – skjønner at dette er noe vi tar på alvor. Lysløype langs hele øya er noe av det vi er mest stolte over å ha. Og som om ikke det er nok, har vi det praktfulle NM-anlegget ved Storelva samt plenty med muligheter i Tromsdalen.

Målselv Fjellandsby kommer rett nok med snøgaranti til Tromsøværingene, men å love snø blir omtrent like vågalt som å spå at Barcelona kommer til å gjøre det godt i år, eller at det denne sommeren blir varmt i Marokko. Snøgaranti ville da Tromsø kunne kommet med til turistene selv midt i mai – uansett år.

Og når noe er fullbooket, er det en annen ting man også er garantert – overfylte slalåmbakker. Det trenger man da ikke reise lengre enn til Kroken for å oppleve. I Tromsø har man i tillegg en bakke som ikke er belemret med kø, og som attpåtil er landets billigste – Bak-Olsen. Kanskje ikke den største utfordringen for våghalsene, men likevel. Og skulle man ønske mer fart eller flere triksemuligheter, er Kroken på høyde med det meste i landet, kanskje til og med Europa.

«Ja, men man får jo ikke slappet ordentlig av når man er hjemme i feriene», sier mange. Mulig, men kan noen forklare meg hva som er så mye mer stresslindrende ved å sitte utallige timer i kø for å komme til og fra et sted hvor man bor oppå hverandre i dagevis, for å få oppleve «kolonnekjøring» i skitrekk eller lysløyper?

Er været dårlig, kommer attpåtil «brakkesjuka», hvor det eneste som forhindrer en fra å ta livet av hverandre er Yatzy eller Ludo, spill som er så kjedelige at du aldri en gang ville vurdert dem hjemme.

Noen forsøker å bøte på desperasjonen ved å gå på de lokale utestedene der. Du skjønner kjapt hvorfor du valgte å bosette deg i by, for å si det sånn. Tromsø er heldigvis så stort at du kan velge utesteder etter hvilke typer mennesker du trives best sammen med. På utestedene i Bardu, Andselv og Heggelia blir du eksponert for alle dem du normalt skygger unna, og som her ypper til bråk idet du skal til å forlate for kvelden. Og det hjelper heller ikke at seansen blir akkompagnert av DJ-er med forkjærlighet for «Absolut Afterski» og all annen musikk du har forsøkt å glemme fra 80-tallet.

Nei, la deg ikke lure – påskefjellet er en felle, med mindre det befinner seg så nært at du kan slenge deg på sofaen i din egen stue ti minutter etterpå. Jeg skal like å se den som etter påske vender tilbake fra Målselv Fjellandsby like uthvilt som det jeg klarer å få til fra Fagereng. Jeg tror til og med jeg skal klare å svi av like mye penger som dem. Skihansken er kastet.