De neste ti årene mener mange at vi kan doble produksjonen av norsk sjømat. Frem mot 2050 en femdobling av verdiskapingen fra marin sektor. Økt produksjon vil også medføre at vi får større volum som skal transporteres til markedene. Hvordan skal vi frakte så store godsmengder samtidig som vi skal sikre trafikksikkerhet samt unngå å øke klimaavtrykket? I tillegg til båt er jernbane åpenbart ett av svarene. Også i Nord-Norge.

Derfor er Sjømat Norge tilhengere av en sterk satsing på jernbanen, bygging av dobbeltspor på Ofotbanen, forbedring av Nordlandsbanen, og også utbygging av nye banestrekk i nord.

I Tromsøområdet er det mange som ønsker seg en forlengelse av jernbanen fra Narvik til Tromsø og Harstad. Ettersom fremtidens transport må sette mindre klimaavtrykk er det både forståelig og også et fremtidsrettet mål. Skal banen bli forlenget vil det forutsette at gods flyttes fra bil til bane, og at vi i planleggingen faktisk også tar oss tid til å diskutere hvor gods skal fraktes fra og til.

I en kronikk i Nordlys pekte vi på en del av dilemmaene i samferdselsdebatten. Ikke med det mål å skyte ned tanken om Tromsbanen, men med viktige faglige innspill til debatten. Godsmengde som transporteres med tog synker også der hvor det er et utbygd jernbanetilbud. Hovedvekten av fisk fra sjømatnæringene fraktes fra kystsamfunn, og ikke nødvendigvis fra Tromsø. Regioner som Lofoten, Vesterålen, Senja, Skjervøy og kysten av Finnmark er helt sentrale. Det er behov for tilrettelegging av økt båttransport pluss utbedringer av vegnettet ut til de samfunnene som har slakterier og foredlingsbedrifter, og også behov for å utbedre både Nordlandsbanen og Ofotbanen. Samtidig skrev vi i kronikken at vi på ingen måte er motstandere av en utbygging av Tromsbanen.

Denne nyanseringen av debatten har av enkelte blitt tolket dithen at Sjømat Norge som organisasjon er motstandere av Tromsbanen, og at vi står i ledtog med en «konspirasjon» fra Narvik og Bodø. Slike utspill tar vi lett på. De faller på sin egen urimelighet. Ettersom vi som organisasjon aldri har tatt til orde mot bygging av en jernbane i Nord-Norge. Ei heller har vi observert at det finnes en allianse som er motstandere av Tromsøs interesser.

Tvert om ønsker vi velkommen en storstilt satsing på samferdsel. For fisken må fraktes til markedet. Med våre ambisjoner om en vesentlig vekst i et så stort omfang at bane, havn og veg må ses i sammenheng. Påpekning av at vi må sikre kystriksveger til høyproduktive områder som Senja bør ikke ses som et angrep på nordnorske interesser. Tvert om imøteser vi en faglig klok diskusjon om Tromsbanen og andre jernbanesatsinger i nord. En jernbane som ikke bare skal transportere fisk, men også annet gods og passasjerer.

Legges en slik tilnærming til grunn så skal vi støtte opp om kravet om mer bane i Nord-Norge.