Linaker er et kjent ansikt i de politiske kretser i Nord-Norge. Han har vært ordfører i Bardu kommune og en av Aps viktigste politikere på fylkestinget. Linaker jobbet i en årrekke som prest, og de siste årene har han vært utnevnt som ombudsmann for forsvaret – altså Stortingets kontrollorgan med det norske forsvar.

For hvermannsen er han nok best kjent for å ha vunnet Viggo Valles «Påskelabyrinten» i 2011.

Da Helse Nord skulle velge et nytt UNN-styre i fjor vinter, skjedde det til høylytte protester fra både fylkesrådet og ordføreren i Tromsø. Helse Nord-styret lyttet den gang ikke til noen av instansene som spilte inn forslag på styreleder, men fant på egen hånd Ansgar Gabrielsen.

Det vakte harme, og fylkesråd Ivar B. Prestbakmo karakteriserte prosessen som et spill og en skinnmanøver. Tilliten mellom fylket, Tromsø og Helse Nord var på tidspunktet tynnslitt, samtidig som det ennå herjet omkring Helse Nord-styreleder Marianne Telle og UNN-direktør Tor Ingebrigtsen.

Siden den gang fremstår det – i hvert fall utad – som om spenningene har dempet seg. Det er også et skritt på vei til bedre samarbeid at Helse Nord-styret har lyttet til innspillene lokalt, og pekt på Troms fylkes foreslåtte kandidat som UNNs nye styreleder.

Aktørene som har trukket i trådene på UNN og Helse Nord i en årrekke – Tor Ingebrigtsen, Marianne Telle, Jorhill Andreassen og Lars Vorland – med påfølgende konflikter, er nå enten ute, eller på vei ut av sine posisjoner.

Nye koster kan være positivt for samtlige av instansene. Samtidig blir det for lettvint å forenkle konfliktene som har eksistert mellom UNN og Helse Nord, Tromsø og Bodø, til personkonflikter mellom toppledere. Det handler om prioriteringer og hvordan ressurser skal fordeles, og nye konflikter vil med sikkerhet oppstå. Da handler det om å ha ledere som klarer å håndtere uenighet og konflikt på en god måte. For konflikt er ikke nødvendigvis negativt, men kan være et tegn på sunn meningsbrytning.

Regjeringa har varslet at de vil slå sammen UNN og Finnmarkssykehuset, uten at noen av aktørene har ønsket en slik sammenslåing, og uten at konsekvensene er utredet. Nå har regjeringa besluttet at det skal utredes – etter beslutninga allerede er truffet. Om sammenslåinga blir relativt smertefri, slik som da UiT og Høgskolen i Finnmark fusjonerte – eller om det blir en blodig og katastrofal affære, som fylkeskommunene, er ennå usikkert.

I november varslet UNN at de styrte mot et underskudd på 50 millioner kroner, og daværende konstituerte direktør oppfordret til måtehold i bruk av engangsartikler og å være nøktern med vikarbruk. Til tross for oppfordringen endte sykehuset med et resultat på minus 88 millioner kroner.

Til tross for at budsjettene øker, har en hverdag preget av kutt blitt daglig kost for nesten alle ansatte i ulike deler av helsevesenet i Tromsø.

Nye kuttrunder og konflikter på overordnet eller lokalt plan vil nok også prege hverdagen til de ansatte i årene fremover. Da må UNN klare å ha en god, trygg og inkluderende personalpolitikk, samtidig som de må huske på det viktigste: pasientene. Å opprettholde et tilbud med avansert utredning, diagnostikk og behandling av nordnorske pasienter.

UNN er, på godt og ondt, Nord-Norges mest komplekse arbeidsplass, og trolig organisasjonen i landsdelen det er mest krevende å lede. Sterke, kunnskapsrike og ressurssterke interessegrupper kjemper mot hverandre. Fagforeninger, ledelse, ulike medisinske miljø, for ikke å glemme Mads Gilbert, som har en helt egen evne til å alltid havne i stormens øye.

Det er den nye UNN-direktørens oppgave å håndtere dette i det daglige, men Linaker og resten av UNN-styret skal føre tilsyn med hvordan ledelsen ved sykehuset styrer sykehuset, og bidra til å peke retning for årene fremover.

I politiske kretser i nord høster Roald Linaker stor respekt. Han blir oppfattet som etterrettelig, klok, ryddig og rettferdig: en hedersmann. Samtidig skal han nå vurderes ut fra hvordan han utøver sitt virke i sin nye posisjon, som trolig blir langt mer krevende og utsatt enn roller han har hatt tidligere.

Suksess ikke alltid overførbart, og man skal derfor vært forsiktig med å gi noen spådom før vi ser hvordan han utøver rollen som styreleder. Hans meritter og gode navn og rykte bærer uansett i seg gode grunner til å være optimistisk, og vi ønsker ham uansett lykke til med en krevende og utfordrende jobb.