Likevel ser det nå ut til at både Ap, H, Frp, Sp, KrF og V går inn for fylkesrådsmodellen og parlamentarisme. Fylkesråd, som naturligvis vil vise politisk handlekraft, vil forsterke sammenslåingsprosessen og sementere tvangssammenslåinga. Dette vil helt klart vanskeliggjøre reversering ved stortingsvalget i 2021. Styringsformen som velges vil være en av de viktigste sakene for fylkestingsvalget i september.

I sitt første møte etter valget skal det nye fylkestinget bestemme hvilken styringsform den nye fylkeskommunen skal ha. Nå pågår det forberedelser i Fellesnemnda for hva som skal foreslås. Utvalget som jobber med dette skal levere innstilling i møte i Vadsø 9. mai.

Fellesnemndene i de fleste fylkeskommunene som blir slått sammen fra 1. januar 2020 har anbefalt å ha formannskapsmodellen som politisk styringsform. Dette gjelder også der et av fylkene til nå har hatt parlamentarisme (fylkesråd), som Sør-Trøndelag og Hedmark. Det er kun Viken, som har 1,3 millioner innbyggere, der fellesnemnda anbefaler parlamentarisme.

I prinsippdiskusjonen om styringsmodellen er det viktig å ha med seg at kommunen og fylkeskommunen er en politisk styrt organisasjon uansett styringsmodell.

Rent økonomisk viser all dokumentasjon, både fra kommuner og fylkeskommuner, at parlamentarisme er en langt dyrere styringsform enn formannskapsmodellen. I Tromsø var parlamentarisme mellom 12 og 14 millioner kr oner dyrere per år enn formannskapsmodellen.

Noen hevder at formannskapsmodellen er en konsensusmodell, mens parlamentarisme klarere får fram de politiske skillelinjene som valgresultatene gir. Erfaringene med parlamentarisme og fylkesråd i Troms fra 2003 til nå viser at det ikke er slik. I Troms har det vært store koalisjoner i fylkesrådet helt på tvers av det vi ofte regner som de vanlige politiske skillelinjene i Norge.

Nå består fylkesrådet av 2 fra Ap, 1 fra Sp, 1 fra KrF og 1 fra V, altså to av regjeringspartiene. Disse fire partiene har flertall i fylkestinget, og fylkesrådet er dermed sikra flertall i alle saker. Det er også verdt å nevne at fylkesrådet i Troms har fått fullmakter så langt kommuneloven tillater.

Erfaringene med fylkesrådsetableringene i Troms er at klare politiske skillelinjer blir utvaska, og at posisjonen som fylkesrådsmedlem blir det viktigste. Dette har også medført at parti med lav valgtilslutning har fått sentrale fylkesrådsposisjoner, noe som ikke reflekterer velgernes preferanser.

Ved valget i 2015 fikk for eksempel fem partier to representanter hver; Rødt, SV, MDG, KrF og V. Av disse fikk Rødt 6,2 prosent, SV 6 prosent, V 4,8 prosent, MDG 4,1 prosent og KrF 4 prosent. Venstre har likevel fylkesråd for utdanning, og en svært stor andel av fylkeskommunens budsjett, mens KrF har fylkesråd for plan og økonomi.

Ikke minst når vi nå går inn i en fase med omfattende og dels kompliserte sammenslåingsprosesser mener Rødt det er viktig å få så gode, saklig og objektive saksfremlegg som mulig til politisk behandling. Det er viktig at alle eller flest mulig av partiene er med i den faktiske beslutninga fra første stund.

Rødt mener at det er viktig at det ikke er sterke partipolitiske føringer i saksfremleggene fra første øyeblikk. Den økonomiske situasjonen for den nye fylkeskommunen er kritisk. Det er befolkninga som har behov for fylkeskommunenes tjenester som blir skadelidende med en fordyrende fylkesrådsmodell.