Fra sidelinja:

Vi må skape landsbyen i byen

Offentlige bygninger og institusjoner skaper omsorgsørkener i flere bydeler, mener spaltist Øyvind Hilmarsen.

  Foto: Jan Haas

meninger

Det fører til økt ensomhet, inaktivitet, økt biltrafikk og til slutt en mindre trivelig by å bo i.

En bydel bør utvikles som en by, der de viktigste, offentlige funksjonene og servicetilbudene er samlet i et sentrum. Det tydeligste eksemplet på denne feilslåtte politikken finner vi på Mortensens og Kroken.

Her er sykehjem, omsorgsboliger, skole, kirke, idrettshall og barnehager bygget som selvstendige bygninger, over en periode på 40 år, på et flere hundre mål stort område. Disse områdene kalte engang en toppbyråkrat i kommunen under en samtale en «omsorgsørken».


Edith (96) protesterer mot matkutt: – Skal de gjøre oss enda slankere?

At det nå foreslås å kutte kostverter og redusere antall måltider ved sykehjemmene får ansatte, beboere og eksperter ved UNN til å reagere.

 

Dette har jeg flere ganger tenkt på og spurt meg selv om hvorfor det blir slik? Bygningene, og innbyggerne i dem, lider av manglende kontakt med resten av bydelen og det sosiale liv. Slik er det i mange bydeler i Tromsø, og man har i liten grad lyktes med å skape gode, funksjonelle bydeler.

Øyvind Hilmarsen er fast spaltist i iTromsø. 

 

De er bilbaserte sovebydeler, med frittstående offentlige funksjonsbygg, som kirker, sykehjem, skoler og barnehager. Det er i liten grad lagt opp til et sentrum i bydelen, med et servicetilbud og sosiale arenaer der innbyggerne kan møtes.

Den feilslåtte politikken skal nå gjentas, denne gang med en prislapp på 1,3 milliarder. Nye Kroken Bo og velferdssenter skal realiseres og kommunestyret skal i slutten av mai ta stilling konseptvalg og dimensjonering. Her legges det opp til å bygge hele velferdssentret som en egen øde øy i bydelen, med noen fellesfunksjoner som legesenter, tannlege, frisklivsentral, bibliotek og bydelskafé.


Debatt:

«Grenseløs udugelighet, inkompetanse og manglende bakkekontakt»

Tromsø-politikerne øser ut penger på svulstige luftslott og prosjekter som er helt unødvendige, men som «høres flott ut».

 

Foreldrene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal plasseres midt i dette velferdskomplekset har protestert kraftig. Disse gode omsorgsfunksjonene blir liggende for seg selv, uten å styre sentrum i Kroken som er i området rundt matbutikken/fritidsklubben/bensinstasjonen.

Hele konseptet bryter med strategien for utvikling av eiendommer til helse og omsorg, som skal styrke senterstrukturen med gode møteplasser i bydelen og stor grad av integrering i bydelen. Når fellesskapet skal investere så store summer i gode velferdstilbud, burde hele prosjektet utvikle Kroken som bydel i langt større grad.


Foreslår å kutte korttidsplassene i Lakselvbukt: – Jeg vil bare bli værende her, sier Hanna (91)

Seksjon for hjemmetjenester har igjen foreslått å legge ned korttidsplassene ved Lakselvbukt bo- og servicesenter. Verken enhetsleder, avdelingsleder, ansatte eller beboere ble rådført først.

 

Det har tidligere vært satt i gang egne prosjekter i Kroken, nettopp for å integrere «omsorgsørkenen» på sørsiden elva, med resten av bydelen for å bøte på manglende helhetlig planlegging i bydelen. Samme problemstilling har vi på Mortensnes, der store nye offentlige funksjonsbygg er realisert på nordsiden av Ørneveien i en 40-årsperiode, uten å sys sammen med det som kan sies å være sentrum på Håpet.

På Kvaløya er det et forsøk på bygge opp om et bydelsenter med butikker, torg og andre servicefunksjoner på Slettatorget. Det er en utvikling som bør støttes opp om, men forsøket holder på å slå sprekker ved etablering av ny dagligvarebutikk ved bruhodet, som vil ødelegge forsøket på å lage et sentrum på Kvaløysletta. Bydelsutvikling må ikke undergraves av ivrige eiendomsutviklere som vil etablere nok en matvarebutikk på helt feil sted.


Bevegelseshemmede Hally (82) blir isolert i fire uker på grunn av ødelagt heis: – Som å være innelåst i et fengsel

På Laureng bo- og servicesenter er heisen ute av drift. Flere eldre vil bli isolerte i 28 dager, ifølge kommunen.

 

Tromsø trenger en ny måte å plassere og bygge viktige offentlige bygg som sykehjem, skoler og idrettshaller i bydelene. Kommunen bør bygge ut disse funksjonsbyggene i bydelen, på samme måte som det gjøres i sentrum. Rådhuskvartalet og Heracleum bo- og servicesenter er gode eksempler på integrerte funksjonsbygg, som også fungerer som gode byutviklingsprosjekter.

Seminaret omsorgssenter er en mindre vellykket utbygging i sentrumsutviklingen, der bygget og dets funksjoner ikke er integrert i kvartalet og sentrum på en god måte.

Denne utviklingen skyldes den rådende måten å planlegge og regulere areal til offentlige formål i Tromsø. Konsekvensen er økt ensomhet, dyrere offentlige tjenester og økt transportbehov. Kanskje vi bør tenke på å bygge små byer i bydelene? Kvaløysletta har like mange innbyggere som Finnsnes by, men der utvikles byen på en god måte. Tromsdalen mangler samme tenkning.


Vil bygge bo- og velferdssenter i Kroken for 1,3 milliarder kroner

Kommunen ønsker å bygge et bo- og velferdssenter med 160 plasser på den gamle tomta til Kroken sykehjem.

 

Dette temaet bør settes høyt på agendaen ved revidering av arealplanen. Tromsø kommune må tenke bydelsutvikling og tørre å bygge tettere rundt definerte sentrum i bydelene.

Skoler og omsorgsboliger kan da bygges sammen med butikker og boliger?

Hvorfor ikke bygge boliger på taket til Jekta eller på taket av nye Prix på Elverhøy?


Nytt sykehjem i Kroken utsatt til 2024:

Kanestrøm: – Det er en skandale

90 eldre venter på sykehjemsplass i Tromsø. Kristoffer Kanestrøm (Frp) er sterkt kritisk til at byggingen av nytt sykehjem i Kroken er utsatt.

 

Vil vi gjøre den samme tabben når Kroken Bo og velferdssenter til 1,3 milliarder. De offentlige byggene er ikke satt inn i en byutviklingsmessig kontekst.

Tenk om eldreboliger var samlokalisert med barnehager, skoler og fritidsklubber.

Tenk om kafeer og sosiale arenaer var fylt opp med flere forskjellige generasjoner som levde sine gode liv sammen.

Det heter at det trengs en hel landsby å oppdra et barn. Vi må skape denne landsbyen i byen. Dette krever en endring av arealpolitikken i Tromsø.


KOSTRA-tallene viser deprimerende sannhet:

Flest eldre på dobbeltrom i Tromsø

Sammenlignet med andre byer ligger Tromsø på topp i antall eldre som må bo på dobbeltrom på sykehjemmene i byen. Slik vil det være helt fram til tidligst 2023.

 

Vi må tenke enda mer hvordan vi skal skape en levende bydel i byen, der vi kan leve det gode liv.