Hendelsen i Hustadvika nylig, der et cruiseskip kom i havsnød, utløste en av de kanskje mest krevende operasjonene vi har hatt på mange år. Den viste at vi har en beredskap som kan brukes, som er godt trent og godt ledet. Om beredskapen er like god i hele landet er et viktig spørsmål.

Flere politikere og samfunnsstemmer har den siste tiden tillagt meg meninger om at det er for langt til Nord-Norge, og at jeg mener vi ikke skal ha ressurser til å håndtere et skip i havsnød utenfor kysten av landsdelen.

Jeg vil understreke at dette har jeg verken sagt eller ment. Bakgrunnen for kritikken er nok en NRK-artikkel som senere er presisert av redaksjonen.

Bakteppet for kritikken mot meg er en ordveksling med Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime. Konteksten for ordvekslingen er hvordan vi kunne håndtert et tilsvarende skip i havsnød på Svalbard eller nord for Svalbard.

På spørsmål fra Ap-leder Jonas Gahr Støre angående om vi trenger å opprette en base på Svalbard for søk og redning, svarte jeg:

 «Det er for langt opp dit, og spørsmålet vil alltid være om det er rasjonelt og vil være riktig at vi skal ha så store ressurser der oppe i tilfelle noe skjer (…) Dette er et arbeid som pågår.»

På Svalbard har det skjedd en betydelig styrking av redningsberedskapen de siste årene, med blant annet to helikoptre med hangar og et nytt tjenestefartøy. Longyearbyen fremstår i dag som en plattform for redning og beredskap.

Samtidig er det viktig å påpeke at beredskapen som til enhver tid er til stede på Svalbard ikke er dimensjonert for å håndtere større og samtidige hendelser over lang tid. Det er viktig å erkjenne at Longyearbyen er og vil være avhengig av ressurser fra fastlandet.

Også i resten av landet ser vi at det er økt aktivitet langs kysten, med cruisetrafikk, fiskeri, småbåter og fjellturisme. Å ha tilstrekkelig beredskap i norske havområder er en prioritert oppgave. Dette er krevende i et stort og værhardt område. Derfor arbeider vi kontinuerlig med å bedre beredskapen.

Vi arbeider ikke minst med å løse utfordringene med helikopter i nord. Justisdepartementet har startet arbeidet med å se på langsiktige løsninger som dekker redningstjenestens behov i nord. Med nye redningshelikopter og kystvakthelikopter vil den totale helikopterkapasiteten i nord øke. De nye redningshelikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-maskin.

Den norske redningstjenesten vil derfor bli vesentlig styrket – både over hav og land. Samtidig sørger andre aktører, som oljenæringen, for at beredskapen blir forsterket ytterligere langs kysten. For også å sikre at beredskapen for politiet ivaretas i Nord-Norge i forbindelse med flytting av Bell 412-helikoptre til Rygge, opprettholdes ordningen på Bardufoss inntil annen midlertidig eller permanent løsning er etablert.

Beredskap er mer enn helikoptre. Hendelsen i Hustadvika viste oss med all tydelighet at evakuering med bruk av helikopter tar lang tid uavhengig av hvor mange helikopter som er tilgjengelig. Det er ikke mulig å evakuere et helt cruiseskip på flere tusen passasjerer raskt på denne måten av hensyn til logistikk.

Derfor er det viktig å også understreke det ansvaret den enkelte har for sin sikkerhet. Reder og kaptein selv har et betydelig ansvar for egen sikkerhet. Egen risikovurdering, forebyggende tiltak og egenberedskap vil derfor alltid være vesentlig.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke beredskapen for at vi skal være forberedt på å håndtere kriser og alvorlige situasjoner over hele landet.