«Det blir et bompengevalg». Utsagnet har kommet fra både politikere, kommentatorer og aktivister de siste månedene. Det er ikke så rart. I flere av landets større byer er det nå en gryende misnøye mot bomringene, som har kulminert i en «folkeaksjon» som stiller til valg i flere kommuner.

Samtidig hytter Frp som vanlig med nevene og forbanner bompengenes vekst, inntog eller eksistens. Alt ut fra hvor man befinner seg i landet. Hvem de hytter nevene mot, er ikke helt klart. Det er hvert fall ikke samferdselsminister Jon Georg Dale eller regjeringa, som har ansvaret for bompenger i landet, en statsrådspost de nå har hatt ansvaret for i snart seks sammenhengende år. Neven hyttes mot en ubestemt fiende, formyndere, øvrigheta og alt etablert, som Frp forsøker å være i opposisjon til.

Nå lover Frp i Tromsø at de skal stoppe innføringa av bompenger, og at de nekter å samarbeide med samtlige partier som bidrar til at det innføres. De har sågar signert en kontrakt til velgerne som slår det fast.

Men velgerne skiller ikke mellom Tromsø Frp og Frp på Stortinget og i regjering. Og i regjering har de sviktet velgerne. De lovte at bommene skulle rives, men stadig nye spretter opp. Ved hvert veikryss har de forsøkt å forklare at det ikke lar seg gjøre, uten femti prosent oppslutning. Derfor fremstår Frp – både lokalt og nasjonalt – blottet for troverdighet i spørsmålet om bompenger.

Det er også verdt å nevne, at da de gikk inn i valgkampen 2013, var løftet til velgerne «Ingen bompenger med Frp i regjering». Etter hvert som antall bompengestasjoner bare har eskalert med dem selv bak rattet for norsk samferdsel, har de forsøkt å skrive om løftet til «Ingen bompenger hvis ikke Frp får over 50 prosent av stemmene».

For det er dette de nå sier, at det er umulig å føre en ren Frp-politikk uten å ha politisk flertall alene. Men mange av dem som stemte på dem da, opplever praksisen som løftebrudd. At diesel- og bensinprisene har økt i samme periode, gjør ikke situasjonen bedre for dem.

Derfor vil de heller snakke om «bompengeandelen», for denne har altså gått ned i flere veiprosjekt og at det ville vært verre om sosialistene, kommunistene og Jonas Gahr Støre styrte. Som om velgerne merker «bompengeandelen» i det daglige, mens det stadig blir flere bompenger å betale.

Mange velgere føler seg rett og slett lurt. Det er derfor «nei til bompenger»-lister nå slår seg opp i store byer over hele landet. I Bergen fikk lista denne uka vanvittige 20,6 prosent oppslutning i ei måling utført for Bergens Tidende.

Bompengemotstandere stjeler ikke bare velgere fra Frp, men fra alle partier, også på venstresiden. Velgere som er mot bompenger, men som aldri kunne tenke seg å stemme på Frp, har nå fått en havn å gå til.

Anti-bompengelistene ligger an, i hvert fall for en skakket stund, til å overta protestpartirollen Frp i alle år har hatt. Det lar seg ikke forene å være et protestparti mens man sitter på sjette året i regjering, og derfor har det bare vært et spørsmål om tid før noen igjen fylte hulrommet som er kritisk til øvrigheta.

«Nei til bompenger»-aksjonene er ikke bare et nei til å betale for bompenger, det er et uttrykk for frustrasjon mot makta, og dermed også mot Frp.

Bompengemotstanden har forrykket hele det politiske landskapet i Tromsø. Plutselig finnes det ikke lenger et samlet, styringsdyktig flertall på borgerlig side. Det er høyst tvilsomt om de klarer å finne sammen etter valget, selv om Høyre like gjerne kunne stått på et brennende, synkende skip, med svette panner og forsikret om at alt var i skjønneste orden. «Vi finner løsninga over en kopp kaffe», sier de. Men det finnes ikke nok kaffe i verden til å få Frp lokalt til å støtte innføring av bompenger.

Ingen vil samarbeide med bompengepartiet, verken på venstre eller høyresiden. Og det er ikke sikkert bompengepartiet egentlig er interessert i å samarbeide med noen andre heller. Venstresiden er for langt unna Jan Blomseth ideologisk, mens det ennå er litervis med ondt blod mellom ledelsen i Tromsø Frp og Blomseth. Det fremstår uklart hva Frp og Blomseth misliker mest – bompenger eller hverandre.

På Frps landsmøte er frustrasjonen mot regjeringssamarbeidet til å ta og føle på. Regjeringsslitasjen merkes på oppslutninga, og flere mener partiet har svelget så mange kameler at de snart mister brekningsrefleksen.

Hvis misnøyen gryr internt, kan flere ta til orde for å gå ut av regjering om det ikke blir flere gjennomslag. Vi kan komme til å vitne et mer ustyrlig Frp, i hvert fall med Sylvi Listhaug tilbake i regjering. Det kan også tenkes at partiet vurderer at de har mulighet til å gjøre et bedre valg utenfor, enn i regjering, i 2021.

Uansett er frustrasjonen, særlig knyttet til bompenger, kun økende internt i partiet. Geir Ugland fra Oslo Frp oppsummerte det godt fra talerstolen på landsmøtet:

– At regjeringa har tillatt dagens bompengebonanza rammer også vår troverdighet. Dessverre.

Hvis Frp ikke klarer å overbevise sine egne medlemmer i bompengespørsmål, hvordan skal de da overbevise velgerne?