Etter at iTromsø annonserte debattmøte med statsministeren 30. april på Skarven, der et av temaene var «Hvor blir det av toget vårres?». Da var det umulig å holde seg heime.

Her kan du se iTromsøs folkemøte med Erna Solberg på Skarven.

Under tidligere tromsøbesøk har Erna Solberg konsekvent avvist jernbane her nord med påstand om at det er for dyrt å bygge jernbane i så grisgrendte strøk. Tru om pågående klimaendring og stadig økende og livsfarlig trailertrafikk nå hadde fått henne på bedre tanker?

Men nei.

Denne gangen fikk vi høre at vi er litt gammeldagse her oppe når vi snakker om dette. «Den teknologiske utviklingen som foregår, vil gjøre tog til en dårlig løsning. Transport av fisk vil sannsynligvis aldri gå på bane i framtida, men på tett sammenvevde førerløse vogntog som kan gå hele døgnet. Denne situasjonen kan være reell allerede om 20–25 år, og det er like lang tid som det tar å bygge jernbane om en starter i dag», forklarte hun oss.

Det var et skikkelig skremmebilde: Førerløse vogntog i flokk og følge på glatte vinterveier hele døgnet ga mildt sagt frysninger!

Ketil Solvik-Olsen, hennes egen samferdselsminister som for tida er i permisjon i USA, hevda i Dagsnytt 18 for få år siden at hans ambisjon er at Norge skal være det beste jernbanelandet i Europa. Han skulle bare visst at statsministeren nettopp har lagt ambisjonen hans død. Men muligens skal de gammeldagse togene fortsatt rulle i sør?

Derfor var det pussig at statsministeren uttrykte litt irritasjon over at «man i Nord-Norge dyrker den overdrevne kampen mellom sør og nord» Forskjellen mellom sør og nord er reell. Den forskjellen må oppheves. Derfor trengs Nord-Norgebanen – for omsider å samle Norge til ett likestilt rike.

Videre påpekte hun at det er mest vekst og størst økonomisk utvikling i nord. «Det syns jeg ikke man tar helt innover seg. Jeg skulle gjerne sett at man har mer selvtillit», var budskapet hennes.

Jo visst verdsetter vi vår flotte landsdel! Og hvordan i all verden har folk med lav selvtillit greid å skape en landsdel med «mest vekst og størst økonomisk utvikling»–sjøl etter at svære råstoffverdier er henta ut av landsdelen, og profitten er gått til eiere som stort sett bor helt andre steder?

Ingen av sakene fikk så høylytt applaus som når togtemaet blei annonsert. Derfor var det påfallende at jernbanespørsmål uteble fra salen, med et unntak om forsvarsberedskap. Kunne det være at ingen hadde lyst til å fremstå som gammeldagse? Eller ga folk rett og slett opp å få vettuge svar? Det var muligens mange som i mangel på mikrofontilgang brant inne med spørsmål, i likhet med meg sjøl med mitt spørsmål: «Hva slags samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser mener statsministeren det vil få for landsdelen, og dermed for hele Norge, å holde Nord-Norge utafor klimavennlig transport i all fremtid?»

Spørsmålsstilling om Nord-Norgebanen ville likevel ha vært bortkasta tid. Her var ingen åpning for innspill. Makta hadde bestemt seg.

Statsministeren sa hun tålte godt kraftig motstand og klar tale fra folk hun møtte heime i Bergen, for de avslutta gjerne med at «du er nå likevel grei jente».

Nei, Erna. Greie jenter prøver seg ikke med hersketeknikker–heller ikke av den subtile sorten.

Nå er det 25 år siden forrige stortingsnei for Nord-Norgebanen, den gangen med Gro i førersetet. Nord-Norgebanen skal ikke parkeres i nye 25 år.

«Historisk sett har ting begynt å løsne for oss nordlendinger når vi har stått opp for oss selv. Kanskje det er på tide å gjøre det igjen nå?», skrev tiendeklassingen Andrine Hanssen-Seppola i sin artikkel om Nord-Norgebanen (Nordlys 30. april). Vi voksne skal holde saken varm og glede oss til at Andrine og alle andre 15–16 åringer med selvtillit er blitt stemmeberettiget.

Den splittende og ødeleggende kampen mellom nord og sør tar ikke slutt før vi ser statsministeren (hvem det nå måtte bli) gjøre som sin svenske kollega Stefan Löfven – ta første spadestikk med gravemaskin og si: «Nei, Nord-Norgebanen (Norrbotniabanan) er ingen krigserklæring mot Oslo (Stockholm). Den er et prosjekt som er bra for hele landet».