Det dreier seg om nærmere 80 milliarder kroner nasjonalt, 20 milliarder i Nord-Norge samlet og seks til åtte milliarder i Troms. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram. Et etterslep det med dagens rammer gitt av regjering og storting vil ta over 30 år å få bukt med.

I 2018 fikk man fremlagt rapport fra Vista Analyse på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikken, som dokumenterte at fylkeskommunene hvert eneste år underfinansieres med 1–2 milliarder fra regjering og storting, for å kunne opprettholde dagens veistandard. Da skjønner alle at etterslepet på fylkesveiene i Norge bare vil øke fremover, særlig i Nord-Norge og på Vestlandet. Det er ikke akseptabelt, det er en nasjonal politisk skandale.

I 2018 kunne Stortinget tatt sitt ansvar når man behandler representantforslaget fremmet av flere stortingsrepresentanter fra Sp, om å få på plass et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene i landet. Regjeringa sitt stortingsflertall gikk dessverre ikke lengre enn å si at det skal vurderes i forbindelse med ny nasjonal transportplan fra 2022.

Etterslepet betyr at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen trafikkbelastning, men det innebærer også flere års unnlatelsessynder fra nasjonale myndigheter. Der stortingsflertall og regjering over år ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i Distrikts-Norge skal kunne finne sted. Det er som kjent regjering og storting som bestemmer fullt og helt hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel. Det har dagens regjeringsflertall nå i snart seks år ikke villet ta tilstrekkelig på alvor.

Med dagens rammer stilt til rådighet for fylkeskommunene, fra regjering og stortingsflertall vil det ta nærmere 30–40 år å løse etterslepet på landets fylkesveier, det kan ikke aksepteres! Det rammer hver enkelt av oss, det rammer mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det rammer faktisk først og fremst nasjonen Norges muligheter til kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i Distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesvei. Det bor, arbeider og lever folk langs alle våre fylkesveier, som hver eneste dag skaper verdier som storsamfunnet nyter godt av.

I grunnlaget til Nasjonal Transportplan 2018–2029 skrev transportetatene at man burde vurdere å etablere et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene, og man beskrev kort den formidable utfordringen etterslepet på fylkesveiene utgjør. Men regjering og stortingsflertallet i juni 2017 tok ikke ballen, og heller ikke når representantforslag ble behandlet i Stortinget i 2018.!

Regjering og stortingsflertall har muligheten i vår, når kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett skal behandles, til å legge penger på bordet for å styrke fylkeskommunenes mulighet til å gjøre noe med etterslepet raskere.

Den muligheten må ikke forbigås. Hele problemet kan ikke utsettes til neste runde på Nasjonal Transportplan med virkning fra 2022, for etterslepet på fylkesveiene går ikke over, det øker!

Det er og har vært et samlet krav fra hele landet om at noe drastisk må gjøres med etterslepet på fylkesveiene, og det kan ikke ha et 30–40 års perspektiv som i dag, da klapper viktige deler av infrastrukturen sammen. Kravet fra landets fylkeskommuner, Lastebileierforbundet, KS og mange flere var i 2018 krystallklart: Det trengs et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene snarest, og det behovet er ikke blitt mindre!

Verdiskaping og bosetting i hele landet kommer oss alle til gode. Det handler ikke om noen perifere utkanter som ikke betyr noe, det handler om livskraftige lokalsamfunn i hele Distrikts-Norge som skaper verdier hver eneste dag som landet tjener penger på, nyter godt av og lever av. Det handler om at hele samfunnet er avhengig av å ha en god nok sammenhengende infrastruktur uavhengig av om det er ei fylkesveiferge, en fylkesvei eller en riksvei. Etterslepet på fylkesveiene er også et nasjonalt ansvar, og nasjonale myndigheter må stille opp og gjøre det mulig for fylkeskommunene å løse etterslepet, for nasjonens beste. Det kravet forventer vi blir tatt på alvor, et krav som har sterk og bred støtte fra næringsliv og samfunnsaktører avhengig av vår felles infrastruktur i nord, og landet for øvrig.

Tar Stortingsflertallet situasjonen på alvor, og regjeringen følger opp, kan jeg garantere at de folkevalgte i fylkeskommunene landet over mer enn gjerne sørger for at vedtak gjøres, veier rustes opp og etterslepet løses. Vi møter etterslepet på fylkesveiene hver eneste dag og vil ha det løst fortest mulig. Det fortjener innbyggerne, næringslivet og vår felles fremtid tuftet på verdiskapingen ressursene i Distrikts-Norge gir mulighet for.