Debatt

Tar 10.000 prester feil?

Det er en stor utfordring for vår kirke at mange anser påskebudskapet som et eventyr, en fabel, som Kristoffersen skriver.

Biskop: Olav Øygard har skrevet svar til Herman Kristoffersen.  

meninger

Spaltist Herman Kristoffersen spør i iTromsø 26. april om 10.000 prester kan ta feil. Jeg vet ikke hvor han har vært for å treffe på så mange prester. Vi har cirka 1.300 i Norge. Men han tar kanskje med seg i tallet samtlige prester i Norden, og da nærmer han seg et riktig tall.


Fra sidelinja:

Kan 10.000 prester ta feil?

I påsken som nettopp er ferdig skjedde det som alltid skjer i kristendommen. Titusener av prester klatret opp på sine prekestoler og fortalte den samme historien om påsken en gang til.

 

Kristoffersen forteller at under en tredel av norske innbyggere tror på Jesu oppstandelse. Det er riktig at vi har flere undersøkelser som viser at kristentroen har en svakere plass i befolkningen enn tidligere. Likevel: 75 prosent av befolkningen i Nord-Hålogaland bispedømme (Troms og Finnmark fylker) er medlemmer i Den norske kirke.

I 2018 var det i gjennomsnitt 69,3 personer til stede på hver gudstjeneste i bispedømmet, noe som viser en svak økning fra 2017. 79,6 prosent av kirkemedlemmenes barn døpes.Dette er tall som viser at kirken og troen på Jesus er en viktig del av menneskers liv i vår landsdel.

Det kristne budskap er basert på troen på Jesus, på hans død og hans oppstandelse. Dette er grunnlaget for vår tro, og dermed også grunnlaget for det kristne menneskesyn, og på mange måter grunnlaget for vår kultur, enten man kaller seg kristen, humanist eller noe annet.

Det er en stor utfordring for vår kirke at mange anser påskebudskapet som et eventyr, en fabel, som Kristoffersen skriver. Det var mange som tenkte slik også da det skjedde. Men vitnene til Jesu oppstandelse, kvinnene som kom først til grava, og senere alle disiplene insisterte på at det var sant: Han som var død var blitt levende igjen.

Vi må til alle tider tilpasse vår måte å være kirke på, og det vi formidler, til mennesker i dag. Vi skal være aktuell, vi skal utfordre og inkludere. Og grunnlaget vårt er det samme som for 2000 år siden.

Herman Kristoffersen utfordrer både prester og kirkefolk: «Om kirken ikke også tar fatt i dagens utfordringer i folket, blir den ganske så overflødig.» Han antyder også at kirka er så avhengig av økonomiske midler fra det offentlige at vi ikke tør å være «irriterende» for makthaverne.

Jeg er ikke helt sikker på om de som utmeisler Norges flytningepolitikk og olje- og energipolitikk er helt enige. Den kristne kirke kan og skal ikke være et politisk parti, men vi må alltid arbeide og kjempe for de sårbare i samfunnet, hvor enn de er i verden. En sann kristen kirke er en tjenende kirke.

Og hvis det skulle komme til å irritere noen makthavere, er det helt utmerket. Jeg tar gjerne imot gode råd på hvordan vi kan gjøre denne jobben bedre!