Det skrives om det vi vet er tilfelle om hvorfor jernbanen ikke er på plass. Ansvaret for dette ligger på Arbeiderpartiet. I flere omganger har saken vært til behandling og arbeiderpartiet ville fått flertall sammen med små partier dersom de ikke hadde hatt panikk for miljøvennlig transport.

Hvor er det blitt av de representantene vi har valgt til Stortinget de siste 30 år?

I vårt politiske system, med fylket som valgkrets, er det de ulike partienes årsmøter på fylkesplan som gjennom sine politiske vedtak bestemmer hva representantene skal forholde seg til. Man kan hevde at fylkespartiet er Stortingsrepresentantenes arbeidsgiver. Når det gjelder Arbeiderpartiet er saken grei: Fylkespartiet har gjort enstemig vedtak om bygging av Tromsbanen. Så vidt jeg kjenner til har ikke en eneste Stortingsrepresentant fremmet saken, eller løftet sin røst slik deres arbeidsgiver, fylkespartiet, har vedtatt at de skal.

Herman dveler litt om vi skal velge et neiparti i det kommende valget. Det er ikke enkelt å orientere seg i det politiske landskap. Men når arbeiderpartiet på kommunenivå setter opp ei valgliste med liten partitilknytning så kommer dette på toppen av en lang rekke manglende respekt for vedtak og politisk arbeid. Det blir for meg som for Herman, jeg kan ikke bruke ei slik liste. Ei nei-liste blir nødvendig .

Herman har hengt bjella på katten. Dette lille skriv kan vel kalles kolben.