Hun er så full av seg selv og sitt at det renner ut av henne hele tiden, men hun smiler fortsatt og vet at det er hun som har rett. En korrigerer ikke Sylvi Listhaug. En blir heller irettesatt av henne for å være en pudding av en humanist eller enda verre: En jævla sosialist.
Erna Solberg, som en gang fungerte som statsminister her i landet for partiet Høyre, er langsomt, men sikkert, detronisert av Siv Jensen som for øvrig må passe kjeften sin hele tiden for at ikke innholdet under luggen hennes skal tyte ut og ødelegge stemningen i dannet selskap.
Men det skulle bare en liten kosestund i meningsfelles selskap til så tøyt gørra ut av henne også slik den gjorde det på femtiårsdagen hennes. Tenk at det er disse typene som styrer Norge? Blir en ikke redd av dette så kan en ete piggtråd uten majones eller hoppe naken i fallskjerm.
Bompengeparti nest størst på sjokkmåling i Bergen
«De jævla sosialistene» skal nå tas en gang for alle. Sylvi, Siv Jensens redningsbøye i magre galluptider, presterer også å si at hennes viktigste oppgave her i livet er å holde Jonas Gahr Støre ute av regjeringskontorene for alltid.
Hva er dette for slags holdninger? Nå skal man altså demonisere «sosialistene», holde dem unna regjeringskontorene. «Ta knekken på dem en gang for alle»? Hvem er de neste som skal stoppes? Er det liberalistene eller humanistene. De kristne? Er det de verdikonservative som ikke er enig med Sylvi Listhaug i innvandringssaker? De må vel stoppes de også «en gang for alle»? Eller hva?
er nå blitt våre farligste politikere. Det er de som i fremtiden må holdes unna alt som har med våre innbyggere å gjøre, der de sitter bak i den svarte representasjonsbilen med egen sjåfør, slik statsråder holder seg med. Tenk at disse to er av dem som forvalter hele folkets interesser til daglig.
Oppi denne gjørma sitter det en statsminister som godtar å gi Listhaug et departement bare måneder etter forrige skandale. Samt at hun på den måten legitimerer at hun ikke forstår hva som skjer i dette landet, rent politisk. Hun måtte motstrebende la henne gå forrige gang når justisminister Listhaug ville det selv for å skape seg sitt eget martyrium.
Når så Siv Jensen kom drassende med Sylvi Listhaug en gang til som statsråd, samt at hun ga henne jobben som nestleder i partiet sitt sammen med en annen skummel type, Søviknes, bøyde hun bare nakken. Da hadde Erna ingen meninger lenger, eller hun turte ikke å si fra. Hva er forskjellen? I begge tilfeller er hun uskikket til å være statsminister i et opplyst land. I dag ser det ut til at det i praksis er Frp som styrer dette landet med sine ville utbrudd av politikk-grums. Grav ned oljefondet før det er for sent!
Regjeringen pøser på med oljepenger – får kraftig kritikk av ekspertene
Frp er blitt et farligere parti nå som velgerne er i ferd med å forlate dem. De er grundig avslørt nå og innrømmer det selv. De har fortalt skrøner til oss og ikke informert om at programmet deres bare gjelder når de har fått mer enn 50 prosent av stemmene. Noe de forhåpentlig aldri kommer i nærheten av. Siste måling trykker dem ned på syvtallet. Da de kom inn i regjering hadde de 16 prosent. I dag konkurrerer de derfor med Rødt om hvem som er størst. I dag ser de det blanke grunnfjellet under seg når det gjelder folkelig oppslutning.
Nå henvender de seg utilslørt til det grumset som fins ute i velgermassen. Der de i sin tid oppsto. I velgermassen fins nemlig alle avskygninger av politikk. Det skal derfor godt gjøres at ikke retorikken til Listhaug og Jensen når fram til sine i mylderet. For de er der. Det vet vi, men til nå har de vært bare et trist lite mindretall som kanskje ikke har stemt i valg en gang, fordi ingen til nå har vært tøffe nok mot sosialistene eller ville holde Norge rent nok for menneskesøppelet utenfra.
Godt spiselig og velkommen til Frp er de riktignok nå som de har fått martyren sin, Listhaug, inn i manesjen sammen med Siv Jensen, mentoren hennes.
Vi kan derfor vente oss saker og ting fra denne gjengen. De gode nyhetene for tiden er at meningsmålingene ikke gir Sylvi eller Siv Jensen stort å glede seg over, avslørt som de er av folket her ute. Syv prosent legger en ikke på seg av.
Historien forteller oss imidlertid at det kan ligge en viss risiko å gi seg i kast med den politiske styggedommen. Det kan smitte og bli verre av det. Man bruker det ofte til å mobilisere støtte til politikken sin i kjent Hagen-stil. Det får vi bare tåle.