For russetoget i Tromsø har rett og slett blitt et konsept uten mål eller mening. Hva skjedde med russetogene jeg selv fikk oppleve som barn i Tromsøs gater, hvor russestyrene hadde samarbeidet for å skape et sammenhengende tema med underholdende konsepter? Russetogene var blant høydepunktene hver 17. mai. Både barna, men også de voksne så underholdningsverdien i toget.

Russetogene de siste årene har i beste fall vært umotivert, og det er ingen tvil om hvor skylden ligger. Russestyrene på de ulike videregående skolene i Tromsø har blitt en popularitetskonkurranse. Majoriteten av dem som velges inn til styrene stiller til valg fordi det medbringer status i russetiden, og de samme styremedlemmene mangler motivasjonen til å gjøre russetogene til en uforglemmelig opplevelse. Resultatet sier seg selv: et russetog satt sammen på 17. mai uten en plan.

Sittende igjen på skolene finner du dyktige og motiverte elever med organisatorisk kompetanse som blir usynlige i konkurransen med «skolens kuleste». Elever som hadde lagt ned innsatsen for å skape russetog som ikke ville blitt glemt, men som ikke peker seg fram i konkurransen med elevene som anses som populære. Og det er ingen tvil om at taperne er oss tilskuerne.

Min drøm er at russestyrene i fremtiden vil bestå av mennesker som har et brennende ønske om å gjøre russetogene til grunnlovsdagens høydepunkt, og at både barn, foreldre og andre tilskuere forlater toget med et smil om munnen. Men når dagens russ ikke klarer å organisere et ordentlig tog på tross av kjøretøyforbud, er utsikten fremover mørk.