Debatt:

Eventyr, bompenger og statistikk

SV-medlem Peter Andre Jensen er blitt bompengepartienes fremskutte talsperson i Tromsø, så lenge partiledelsen stilltiende godtar hans skriverier.

Bompengemotstander: Terje Walnum.  Foto: Tom Benjaminsen

meninger

De andre avgiftspartiene er også stilltiende enige med Jensen, så lenge de ikke tar til motmæle.


Debatt

Vi trenger en byvekstavtale for å gjøre Tromsø til en bedre by å leve i

Konsekvensen av å skrote bompenger, som Enoksen og Magnussen ønsker, er at veinettet i Tromsø vil kollapse om noen få år.

 

Ifølge Jensen er det riktig å straffe bileierne fordi de er stort sett «middelaldrende menn med god økonomi». Bilbrukerne består ifølge Jensen IKKE av barnefamilier med fritidsaktiviteter og distriktsboere uten kollektivtilbud, ei heller av ukependlere med bil eller damer på skiftarbeid uten bussruter. Fakta er at nesten 90 prosent av husstandene har bil.

Denne misbruken av fakta og statistikk foregår så lenge bompengepartiene lar Jensen få holde på i fri dressur. Eventyret overgås bare av påstander om veisystemets kollaps hvis Tromsø blir uten bompenger.

Som kjent er målet med Tenk Tromsø å redusere bilkjøringen med 10 prosent over 15–20 år, det vil si en kalkulert nullvekst ifølge Vegvesenet. Denne lave målsettingen som tilsvarer cirka 0,7 prosent av bilkjøringen per år, vil selvsagt ikke føre til noen kollaps i trafikken. Tvert imot, vi har en god del å gå på. Det illustrerer at Vegvesenets og avgiftspartienes anleggsforslag på 9 milliarder kroner er fullstendig overdrevet, særlig for sykkel/gange/kollektivveier.

Vegvesenets bomforslag med 6 soner på Tromsøya og bare 12 «soneåpninger» mellom sonene med bomstasjoner, fører til at vi får kødannelser og tidstap rundt de 12 punktene som de fleste må passere. Mange bilbrukere må passere flere soner og bomkøer på hver enkelt kjøretur. Det hjelper ikke at man betaler bompenger bare for en enkelt bompassering, når man må bruke tiden på å vente i flere bomkøer.

Disse ekstra kødannelsene er ikke med i Vegvesenets utredninger. Kanskje får de flyttet lang-køene i Giæverbukta og Sykehuskrysset delvis over til de 12 bomsonestasjonene, men det var jo ikke meningen?

Uten bompenger beholder vi drivstoffavgift (forhøyet?) og belønningsordningen for kollektivtrafikk. Det gir nok penger i kassa til rimelige prosjekter istedenfor den prosjektmassen som Vegvesenet har banket inn i opplegget.


Debatt:

Vi treng plass til hus, grøntområde og leikeplassar og vi treng armslag og luft som er fritt for støv

Vil bompengar kontrollere livet ditt? Svaret på det er nei. Tvert i mot.


Kvaløyforbindelse er plassert sent ute i byggeperioden uten å bidra positivt til trafikklettelser. Håkøytunnel utenom Tenk Tromsø med egne bompenger og tilførselsveier, med tidlig anleggsstart, vil bidra til fjerning av køene i Giæverbukta, med fjerning av den feilplasserte Selnesbrua.

Drivstoffavgiften betales i forhold til kjørelengde og blir opplagt mer rettferdig enn bompengene som blir en usosial bomsone-avgift.

Tromsø har nå fått fire-fem Nei-partier mot bompenger som alle har sjansen til å bli valgt inn i kommunestyret. Over hele landet vinner Nei-partiene fram i valgkampen.

Tromsø er spesiell ved at vi ennå ikke har fått bomringer som de største byene har. Her i byen har Vegvesenet vært ekstra fremtredende som pådriver og lurendreier overfor naive politikere. De har selvsagt ikke oppfylt bløffen om 50 prosent statlig andel i investeringer og drift av bomsystemet.

Imens har noen avgiftspartier i Tromsø latt seg lure av Vegvesenet til henimot 10–15 prosent statlig andel, i sin iver etter å rane bilistene, uten hensyn til sosiale virkninger og barnefamilienes økonomi.

Dette er nå såpass klart avslørt og påvist at ingen kan vinne valget med nåværende bompengeforslag, til tross for gjentatte besvergelser fra ordføreren.

Opplegget må forbedres, men da må Nei-partiene først vinne valget, for å beskytte innbyggerne i Tromsø mot avgiftskameratene. Nei-partiene sammen med Høyre eller andre som er nesten Nei-partier, ligger godt an til å få flertall. Tromsø-valget kan bli blant de mest spennende i landet, med en gjeng bompengepartier som ikke har holdbare argumenter.

Bomforslaget som inkluderer bomsonene på Tromsøya er uten tvil Norges verste samfunnsøkonomiske tapsprosjekt. Som skatte- og avgiftsprosjekt har forslaget også landets elendigste lønnsomhet.