Prinsessen annonserte nylig sitt romantiske forhold til sjamanen Durek Verrett, en offentliggjøring som ga den pågående turneen «The Princess and The Shaman» betydelig økt publisitet, og dermed også billettsalg.

Vi lever i et fritt land, hvor religionsfrihet og retten til å si hva man vil er å regne som en selvfølgelighet. Dette gjelder også for prinsesse Märtha Louise, akkurat som at hun selv må få velge sin partner uten at det er noe andre skal legge seg opp i. Det er likevel problematisk når en nedarvet posisjon med konstitusjonell status misbrukes til å tjene penger. Da blir det uansett et offentlig anliggende, uavhengig av hva man mener om monarki som styringsform.

Sjamanen hun har funnet kjærligheten med hevder å være i stand til å utføre mirakler som å stoppe aldring, kurere kreft og å «snu atomer», hva nå enn det siste er. Showet de reiser rundt med, og som ankommer Tromsø i dag, frister blant annet de skuelystne med å «komme i dypere kontakt med din indre kraft og øke bevisstheten så du tar fram den egentlige deg uansett hvor du er i livet». Det er forståelig at flere kirker ikke ønsker å stille deres lokaler disponible for dette.

Det kan selvsagt være fristende bare å riste på hodet og le overbærende av slikt. Egenskapene sjamanen hevder å være i besittelse i er helt udokumenterte, og lovnadene er klart i konflikt med Forbrukertilsynets statutter, som sier at ukvalifiserte mennesker i Norge ikke har lov til å behandle alvorlige sykdommer og lidelser som for eksempel kreft. Retorikken er like utsvevende, full av sludder og farlig som den er fra såkalte mirakelprester som lover helbredelse fra Gud mot penger.

At et medlem av kongefamilien er med å gi det hele legitimitet, ved å bruke prinsessetittelen kommersielt, attpåtil i selve showets navn, er således et problem. Hun har tidligere krysset de samme grensene flere ganger, og dette bryter klart med kontrakten som ligger mellom det norske folk og monarkiet som statsmodell. Når VG på lederplass skriver «I en tid der det stadig er mindre som binder oss sammen, fungerer monarkiet som et slags lim i samfunnet vårt», som et argument for at denne virksomheten prinsessen bedriver er helt OK, bommer de totalt.

Det er ingen grunn til å forsvare Märtha Louises bevisste bruk av prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger. Hun bør derfor ta valget, om hun vil beholde tittelen, med de fordeler og begrensninger det gir, eller om hun skal si den fra seg, og dermed stå fritt til å tjene penger på mirakelkurer, kontakt med indre krefter og andre mirakuløse krumspring, med eller uten sjamanen.

Det er først og fremst dette samrøret, og den ublu utnyttelsen av prinsessetittelen, som er et problem. Ikke hva hun tror på, eller hvem hun velger å være sammen med.