Det er en kjensgjerning at undertegnede, kandidat til By- og Landlista, og Jensen, medlem av SV, har motstridende syn i hvorvidt det bør innføres bompenger på Tromsøya (Byvekstavtalen).
Ulike syn på tiltak for miljøet er helt greit, det forteller noe om hvordan man tenker og hvem man ønsker å prioritere. Det som derimot ikke er helt på sin plass, er å tilpasse fakta slik at den passer inn i egne argumenter.
Et eksempel på dette er Jensens (SV) argument i E8-saken: Her hevder Jensen at E8 gjennom Ramfjord er «et tydelig bevis på hvor galt det kan gå når man nekter å få på plass løsninger som gjør Tromsø til en bedre by å bo i». Men, striden om E8 gjennom Ramfjord er ikke en strid om bompenger.
Denne striden (konflikten omkring E8) handler om hvor veien skal gå, om veien skal gå på vest- eller østsiden av Ramfjorden. Ved inngangen til kommunestyrevalget i 2011 hadde kommunestyrets flertall vedtatt vestre trase som det beste alternativet. Men da det borgerlige byrådet overtok etter valget, ble også dette vedtaket omgjort.
Selv om fagetatene har foreslått vestre trase som beste alternativ, og til tross for at Ap, Rødt og Jensens eget parti (SV) lovet å prioritere E8 da de vant valget for fire år siden (jf. Tiltredelseserklæringen, 2015), har Tromsø kommune fortsatt ikke vedtatt en klar prioritering av vestre alternativ og det har dermed ikke skjedd noe.
Det kan kanskje være vanskelig å forstå at man både kan være ihuga motstandere mot den middelalderske bymuren (bomringen), og samtidig erkjenne at man ikke kommer utenom brukerfinansiering ved store enkeltprosjekt slik som E8 i Ramfjord eller den nye Kvaløyforbindelsen.
En av forskjellene på By- og Landlista og SV, på undertegnede og Jensen, er at mens vi aksepterer at man mest sannsynlig må betale bompenger på nye E8 inne i Ramfjorden, vil ikke By- og Land at innbyggerne i Ramfjorden skal tvinges til å betale dobbelt opp, ved både å betale bompenger på nye E8 og i tillegg bompenger når de kommer til byen.