Det er gått noen år siden tusenvis av unge menn, og også kvinner, fra vår nordligste landsdel mønstret på båter som dro i utenriksfart verden over. Den gangen satt mødre i nærmest hver bygd i Nord-Norge, strikket og sydde, arrangerte basarer og samlet inn penger til Den norske sjømannsmisjon. Antallet Sjømannskirkeforeninger har gått dramatisk tilbake og antallet sjøfolk i utenriksfart er blitt få, men fremdeles befinner veldig mange nordlendinger seg ut i verden. Og der Sjømannskirken driver arbeid, der er det stort sett alltid noen nordlendinger til stede. Helga 25-26. mai feirer organisasjonen 150 år med nærvær i Nord-Norge i Tromsø en hel helg til ende.

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, er en frivillig organisasjon som ble grunnlagt 31. august 1864 i Bergen med navnet «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sjømænd i fremmede Havner». Fem år senere, for 150 år siden, bestemte organisasjonen at de skulle organisere landet i kretser, og Troms krets ble etablert med ansvar fra Grense-Jakobselv i nordøst til grensen mot Trøndelag i sør.

Landsdelens første og eldste forening ble grunnlagt samme året. Hammerfest Sjømannsmisjonsforening ble stiftet av stedets sogneprest høsten 1869. Siden den gang har organisasjonen vært oppdelt geografisk på ulike måter. I dag består den av de to regionene Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland, som tilsvarer områdene til de to bispedømmene i landsdelen.

Dagens brukere av Sjømannskirkens tjenester er, ved siden av sjøfolk, blant annet nordmenn og deres familier som jobber i utlandet, oljearbeidere, studenter og turister. Organisasjonen jobber også mye med beredskap, om noe skulle skje utenfor landets grenser, og deres nærvær har blant annet blitt beskrevet som veldig viktig i det store krisearbeidet som fant sted etter den katastrofale tsunamien i Thailand 2004. Her ble også personer fra Nord-Norge hardt rammet.

De best besøkte kirkene i dag er de som ligger i Spania, med den som befinner seg i Arguineguín på Gran Canaria som den alle mest besøkte. Drar man ditt på ett av arrangementene i vinterhalvåret, er det en viss mulighet for at man treffer kjenninger fra heimbygda, for nordlendinger flyr i store skarer sørover i vinterhalvåret.

Mange tidligere nordnorske sjøfolk jobber i dag i den norske oljenæringen og de fleste plattformene får i dag jevnlig besøk av organisasjonens prester. Organisasjonen har også i dag såkalte ambulerende prester. Dette er ansatte som har delt verden mellom seg, og som reiser rundt for å besøke små norske kolonier. Også de mange norske utenlandsstudentene har egne prester, som er tilgjengelig for samtaler og oppfølging ved Universiteter verden over.

En av de mest eksotiske stedene der sjømannskirken er etablert, er i Dubai på spissen av den arabiske halvøy. Her har sjømannskirken vært etablert siden midten av 1980-tallet. Til tross for at landet De forente arabiske emirater er konservativt muslimsk og befinner seg ikke langt fra islams mest hellige steder, praktiserer de stor grad av religionsfrihet.

Da organisasjonen startet sitt arbeid ble fire norske trehus fraktet ned i båt og satt opp midt i ørkenen, som en liten norsk landsby i Midtøsten. I dag bor det cirka 1.300 nordmenn i landet og mange arbeider innen shipping og oljebedrifter. Flere av de mest aktive brukerne på dette kirkesenteret kommer også fra vår nordligste landsdel.

På leseværelset en dag i februar 2019 finner vi blant annet Lena Arthur fra Tromsø og ekteparet Jorunn og Per Pedersen. Hun er opprinnelig fra Steigen og han kommer fra Herøy på Helgelandskysten. Ekteparet Pedersen har bodd i Dubai i 20 år, og her har de feiret jul og 17. mai årlig, barn er blitt konfirmert og nærmest ukentlig har de møtt andre nordmenn. Lena er en av lederne i kvinneforeningen og allerede i februar i full gang med arbeidet rundt den årlige julebasaren.

I løpet av de årene Sjømannskirken har eksistert, har den blitt et solid varemerke for veldig mange nordlendinger. For bekymrede mødre som sendte av gårde 15 år gamle gutter på havet var den til stor trøst. For familier som i noen år bor og jobber rundt omkring i verden blir den ofte som en ekstra heim.

For studenter og turister kan en god samtale med en av organisasjonens ansatte være den hjelpen de trenger for å komme seg videre i livet, og dagens Syden-turist vet at kirken er der for dem uansett hva som skulle skje. Det er derfor all grunn til å markere og feire at organisasjonen har vært til stede i vår nordligste landsdel i 150 år