Verken Ap eller Høyre er noen sykkelpartier, og de har ansvaret for at situasjonen for syklister i Tromsø i dag er begredelig. Skal man sykle, så er man tvunget til å sykle vekselvis mellom biler på veien og fotgjengere på fortauet eller i gågata. Dette fører til at det både føles ukomfortabelt og utrygt å sykle i Tromsø, og det oppstår lett konflikt mellom syklister og andre trafikanter. Det er en uholdbar situasjon.

Hva vil så Kvaal og Høyre gjøre med denne situasjonen? Det korte svaret er ingenting.

På spørsmål om hva Kvaal vil nedprioritere i byvekstavtalen, svarer han nemlig sykkelveier. Etter å ha blitt presset, er det altså dette standpunktet han har vinglet seg fram til. Begrunnelsen hans er at Tromsø ikke er en sykkelby, men dette er uredelig sirkelargumentasjon. Det er jo slik at Tromsø umulig kan bli en sykkelby før man prioriterer sykkel og tilrettelegger for syklister. Når ingen gjør noe, vil Høyre derfor kunne bruke dette argumentet inn i all evighet.

Målet til Tromsø kommune er at sykkelandelen i Tromsø innen 2026 skal være minst 15 prosent på sommeren og 8 prosent om vinteren. Da trengs det satsing.

Heldigvis vil vi i MDG satse på sykkel. Vi vil satse på sykkel fordi sykkel kan bli en effektiv, trivelig og helsefremmende måte å komme seg rundt i Tromsø. Fortsatt vil noen måtte kjøre bil, noen vil ta bussen, og noen vil gå. Men for dem som ønsker å sykle, skal det være et reelt og trygt alternativ.

Da må vi bygge sykkelveier, slik at syklistene har et sted å sykle. Disse sykkelveiene må driftes og vedlikeholdes på en god måte hele året, slik at de oppleves som forutsigbare. Og når man kommer dit man skal, må det være en sykkelparkering i nærheten, slik at man vet at man har et trygt sted å parkere sykkelen.

Mens Høyre vil skrote sykkelen og satse på prosjektene som fører til flere biler og mer forurensning, så vil vi trå til og gi folk mulighet til å reise på en komfortabel og trygg måte med kollektiv, gange og sykkel. Slik vil vi skape en by for mennesker og miljø.