Det er en debatt som er helt på sin plass og som vi trenger å ta fordi det vil få store konsekvenser for Tromsøs innbyggere i mange år fremover. At de røde partiene på venstresiden som vanligvis sprer om seg med prat om rettferdighet og solidaritet, er de partiene som nå minst anerkjenner at innføring av bompenger hardest vil ramme småbarnsfamilier og mennesker med lavinntekt som er avhengig av bil fordi de ikke har råd til å bo midt i sentrum, er smått ironisk.

Ja, Tromsø trenger en byvekstavtale for å løse fremtidige trafikale utfordringer og utvikle byen vår, men ikke til enhver pris. Vi trenger løsninger som er tilpasset Tromsø.

Dessverre tror jeg at mye av motstanden som er mot å inngå en byvekstavtale handler om at innbyggerne i Tromsø ikke vet hva de skal være med å betale for. Alle som skal være med å betale noe, vil vite hva de får igjen og om det er verdt det. Her har nok ikke politikerne vært flinke nok til å kommunisere.

Skal en byvekstavtale med staten ha legitimitet i befolkningen må de viktigste prosjektene, som en ny Kvaløyforbindelse, komme først. Vi må også strekke oss lenger for å skåne de menneskene som allerede sliter med å få hverdagen til å gå opp. Tromsø er ikke akkurat en billig by å bo og leve i. Så må vi spør oss om det er riktig å sette opp 15 bomstasjoner på en liten øy, når flere og flere ønsker nye teknologiske løsninger som gjør det mer rettferdig, enklere og billigere å finansiere infrastruktur.

Arbeiderpartiet har gått hardt på banen og mener Høyre vingler i denne saken. Jeg tror Arbeiderpartiet skal være forsiktig med å beskylde andre partier i Tromsø-politikken for å vingle. Kraftig økning i eiendomsskatten, snuoperasjon om ny Kvaløyforbindelse via Håkøya, dårligere kommuneøkonomi og ingen bygging av de 400 nye kommunale boligene som ble lovet i valgkampen for fire år siden, er bare noen av eksemplene på saker der Arbeiderpartiet har snudd eller brutt sine løfter til velgerne.

Er det rart at folk blir oppgitt?  Enda mer forvirrende blir det når Arbeiderpartiet i Tromsø argumenterer for at det må settes opp bomstasjoner fortest mulig, samtidig som Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre går kraftig ut i VG og prater om å «rive alle bomstasjoner». Er ikke Arbeiderpartiet i Tromsø og Arbeiderpartiets leder på linje? Og er ikke Arbeiderpartiet i Tromsø interessert i å få en bedre byvekstavtale som er tilpasset Tromsø? Svaret fra Arbeiderpartiet i Tromsø er sikkert at alt dette er regjeringen sin feil. Den begrunnelsen bruker de om alt som er vondt, galt og vanskelig i Tromsø.

Etter utspillet til Høyres ordførerkandidat denne uken koordinerte Arbeiderpartiet seg godt på sosiale media og postet innlegg etter innlegg om at dette ville ramme byggingen av flere trygge skoleveier i Tromsø. Alle partiene i Tromsø er opptatt av trygge skoleveier. Men det er ikke hjelp i å skyve trygge skoleveier foran seg i debatten om bompenger og byvekstavtale, når Arbeiderpartiet selv de siste fire årene ikke har prioritert mer penger til trygge skoleveier i sine budsjetter. Derimot kuttet Arbeiderpartiet åtte millioner kroner i budsjettet for 2017 til oppgradering av veier i kommunen. Åtte millioner kroner som kunne gått til nettopp flere trygge skoleveier.

En byvekstavtale med staten er nødvendig for Tromsø, men ikke til enhver pris. Vi må tåle at det kommer en debatt om dette, og ikke avvise det med elitistiske holdninger, beskyldninger om populisme og oppjåssing. Det bidrar ikke til å skape mer, men mindre legitimitet. Vi må anerkjenne den frustrasjonen som er i befolkningen.

Dessverre får bompengelistene fotfeste flere steder i landet, også i Tromsø. Jeg håper at velgerne tenker seg om to ganger før de velger å stemme på en bompengeliste som kun har en eneste sak. Samfunnet vårt er så mye mer. Det er en god skole, valgfrihet i omsorgen, bedre tilrettelegging for næringslivet, trygge skoleveier og mye mer.