Tromsø kommunestyre er nå forelagt en rekke alvorlige og til dels dramatiske innsparingsforslag i tilknytning til økonomirapport 1, som skal behandles i kommunestyremøtet 29. mai. Hovedårsaken er økonomisk merforbruk innen helse- og omsorgssektoren. Forslagene fra administrasjonssjefen er mange, og alle vil, om de blir vedtatt, føre til en kvalitets forringelse på mange måter innenfor de fleste sektorer innen denne tjenesten.
Det vil ramme brukere, pårørende og ansatte med en kraft jeg har store problemer med å se konturene av. Det er urovekkende. En kommune som har behov for å beholde gode medarbeidere, men ikke minst også å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere for å utvikle gode tjenester, står i fare for å mislykkes totalt. Dette er alvorlig, og ikke minst svært krevende og utfordrende.
«Budsjetteringen innen pleie og omsorg har lenge vært urealistisk. Det må vi gjøre noe med»
Og for de av våre innbyggere som er avhengig av nødvendig helsehjelp er innsparingsforslagene alvorlige.
Et av forslagene, og som jeg virkelig undrer meg over er at det foreslås at Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal reduseres. BPA er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand på, for personer med nedsatt funksjonsevne og som har stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.
Forbereder seg til avviklingen av fritt brukervalg: Flere ansatte i Privat Omsorg Nord kan miste jobben i september
Dette er et tilbud som er lovfestet, og som kan gis til personer under 67 år med langvarige og stort behov for personlig assistanse. Ikke minst er et av hovedpoengene med BPA at arbeidsgiverrollen gis til brukeren slik at brukeren selv skal ha innflytelse over egen livssituasjon. Altså slik de fleste av oss tar som en selvfølge hver dag, året rundt!
Kommunestyret opplyses om at vi har 56 brukere (personer) som har innvilget vedtak om BPA. Og det opplyses om at av disse er 13 personer under 23 år. Videre heter det i administrasjonssjefens opplysninger at de fleste som har innvilget BPA, fyller vilkårene i rettighetsfestingen, og at kommunen ikke står fritt til å tilby annen organisering som for eksempel hjemmetjeneste. Så vet vi altså det!
Kommunen: – Vanskelig å se for seg at vi kan overta brukerne innenfor våre økonomiske rammer
Vi vet også at de som mottar BPA ofte har langvarige og kroniske hjelpebehov. Det dreier seg om mat, personlig stell, hygiene og hjelp til personlige ting, samt andre nødvendige praktiske behov i hverdagen. Altså en del av den daglige hverdagen.
Nå foreslås det altså fra administrasjonssjefens sin side at målet er å redusere dette kommunale tilbudet, til 56 brukere, med 22 millioner kroner – helårseffekt.
Dette er helt uforståelig, og jeg er på vei til å hevde at dette er hjerterått. Riktignok skal alle innvilgede vedtak gjennomgås, men målet et klart. Reduser med 22 millioner per år.
Etter mitt skjønn er dette en total feilvurdering. Arbeidet med gjennomgang av innvilgede vedtak bør stanses. Det bør ikke brukes tid og krefter på denne type utredninger. De som har fått innvilget BPA bør få ro, slippe opprivende og søvnløse netter, slippe mer og flere bekymringer enn det de sikkert har i sin hverdag. Også de skal Leve hele livet med gode forutsigbare tilbud fra Tromsø kommune.
Høyre kommer ikke til å støtte administrasjonssjefens forslag.