Under overskriften «Uriktige påstander i skytebanesaken» i avisa Nordlys av 23. mai, samme dag som politikerne i Tromsø holder offentlig høring om skytebanen i Kjoselvdalen, har juridisk sjef ved Det Frivillige Skyttervesen, Sven Knagenhjelm, kommet med sitt innspill.

Han karakteriserer motstand mot skytebanen i Kjoselvdalen, blant annet fra advokat Strønstad, som skremselspropaganda for å påvirke politikerne til å si nei til utvidelse av eksisterende skytebane i Kjoselvdalen. Han hevder å være garantist for at grunnlagsmateriellet er basert på fakta og påstår at grensene for skytestøy fungerer godt i et folkehelseperspektiv. Det er en høyst diskutabel påstand.

Grunnlagsmateriell det refereres til gjelder i hovedsak etablering av støykilder innenfor godkjente støysoner og er ingen garanti for et godt folkehelse perspektiv som strekker seg godt utover godkjente støygrenser. Hva gjelder skremselspropaganda har Knagenhjelm åpenbart oversett eller underslått kraften i kommunehelseloven som er til for å forebygge helseskade hos befolkningen. Den omfatter i hovedsak langtidsvirkning av helseskadelig støy. Da hjelper det ikke at alle begrensninger i det nye anlegget vil ligge godt under de støygrenser vedtatt av Miljø- og klimadepartementet.

I henhold til fysikkens lover vil plagsom støy ikke respektere støygrensene. Knagenhjelm unngår behendig virkningen av plagsom støy utenfor godkjente støysoner. Forhold som med tiden kan ha helseskadelig effekt hos disponerte personer. Derfor har vi kommunehelsetjeneste loven. Dette synes å ha gått Juridisk Sjef for DFS, Sven Knagenhjelm, fullstendig hus forbi i hans iver etter å støtte skytternes behov på bekostning av beboernes helse.

Fra Folkehelseinstituttets kunnskapsbase hitføres fra miljø- og helse: «Støy defineres som uønsket lyd. Støy virker negativt på helse, skaper mistrivsel, fører til adferdsendringer, forstyrrer tale og kan oppleves som plage. Negativ helseinnvirkning av støy er knyttet til stressfaktorer som kan påvirke adferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn». Videre finnes litteratur om langtidsvirkning av helseskadelig støy fra Helsedirektoratet, WHO, Klima og forurensings direktoratet samt nedfelt i loven om kommunehelsetjenesten. Her må spesielt nevnes at WHO anbefaler strenge krav til støykilder som er impulspreget (skytestøy) for å unngå helseskader av støy. Loven om kommunehelsetjeneste omtaler forhold som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse. Det er ikke krav om påviste helseskader, men tilstrekkelig med risiko for slike. Den senere tids forskning tyder også på sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-kar-sykdom. Dette er dokumentasjon som Knagenhjelm åpenbart ønsker å unndra offentligheten.

Knagenhjelm påstår videre at det ikke er nærhet til bebyggelsen som er avgjørende. Da underslår han en rettskraftig dom som omhandler Hestehagen skytebane i Skiptvet kommune. Man forholdt seg her til loven om kommunehelsetjeneste. Der ble skyting både i tid og omfang betydelig begrenset slik at den ferdige banen ikke kunne brukes som forutsatt. Dommen finnes i «Miljø og helse» 3/07. Resultatet ble at Askim kommune bygde ny skytebane for å dekke skytternes behov. Med andre ord risikerer man at Tromsø kommune bygger en fullskala skytebane som i ettertid kan vise seg ikke å kunne brukes etter hensikten. Det er risikosport på høyt politisk plan. Vil juristen Knagenhjelm påstå at dommen er skremselspropaganda?

I sin skjønnmaling av problemfrie forhold ved andre skytebaner kan Knagenhjelm neppe ha satt seg inn i de topografiske forhold ved Kjoselvdalen skytebane. Den ligger på en høyde godt over nærliggende bebyggelse med en topografi som i tillegg gir dobbel refleksstøt/ekko. Til sammen gjør det at lyden ved skyting med grov ammunisjon, spesielt i byger, ledes mot nærliggende boligfelt med nærmeste bebyggelse 600 meter unna. Det oppfattes som et sammenhengende inferno av støy som må oppleves for å forstå. Rieber påstår at støyen i det nye anlegget ligger innenfor godkjente grenser. Det gjør ikke støyen mindre plagsom, og fjerner heller ikke helsefaren.

På vegne av befolkningen i lokalområdet håper jeg politikerne gjennomskuer Knagenhjelms ensidige innspill i et verdivalg som i virkeligheten handler om å vurdere beboernes helse og velferd (psykososiale forhold) opp mot skytternes krav.