Debatt

Stå opp for likeverd!

Skal Tromsø være en by som behandler sine innbyggere likeverdig og respektfullt? Eller skal Tromsø være en kommune der de utviklingshemmede gjøres til annenrangs borgere, som kan utsettes for prosesser vi aldri ville akseptert om det var andre deler av befolkningen det gikk utover?

Mye står på spill når kommunestyret skal behandle økonomirapporten 29. mai.  Foto: Jon Terje Eiterå

meninger

Tenk deg at administrasjonen i Tromsø kommune la opp til å bruke veldig mye mindre penger på skolene. Tenk deg at man i løpet av et år skulle redusere antallet lærere så mye at administrasjonen selv mente at de sannsynlige konsekvensene ville bli at skolene ble omgjort til rene oppbevaringsanstalter, der elevene ble isolerte, aggressive og selvskadende, slik at personalet ble nødt til å bruke ulovlige maktmidler overfor skolebarna.

Tenk deg at den ansvarlige ledelsen likevel argumenterte for at nedbemanningen var nødvendig av hensyn til kommunens økonomi. Og tenk deg endelig at politikerne faktisk mente dette var helt greit, og tok saken til etterretning.

Dette er uvirkelige tanker. Selv ikke de mest økonomisk skakkjørte kommunene i landet vurderer slike tiltak, og om det likevel skulle skje, ville det helt sikkert utløst et raseri fra opinionen, mediene og politikere. Sparetiltak med så alvorlige menneskelige konsekvenser ville blitt stoppet umiddelbart. I Norge finner vi oss ikke i en slik behandling av våre barn og unge. Heldigvis.

Bytter du derimot ut skolebarn og skoler med utviklingshemmede og deres kommunale tjenester, er alt dette fullt mulig. Kommuneadministrasjonen i Tromsø skjærer inneværende år ned sin egen oppfølgingstjeneste, som har ansvar for boliger og dagaktivitetstilbud til utviklingshemmede, med nærmere 40 prosent.

Og de sannsynlige konsekvensene for de det gjelder – mennesker som er langt mer sårbare enn en gjennomsnittlig skoleelev – beskrives i Økonomirapport 1 til kommunestyret nøyaktig slik vi har gjengitt overfor: De risikerer å bli isolerte, de vil bli urolige, de vil ty til selvskading, og det vil være stor fare for ulovlig maktbruk fra personalets side (se side 109 og utover i rapporten).

Alt dette er likevel, ifølge den ansvarlige ledelsen, en del av en nødvendig spareplan for å bedre tallene i kommuneregnskapet. Og byens politikere ser så langt ut til å være såre enig. Formannskapet lot i alle fall saken passere forrige tirsdag uten en eneste kritisk anmerkning.

Mye står dermed på spill når kommunestyret skal behandle økonomirapporten 29. mai. Det handler ikke bare om penger. Byens politikere må også ta stilling til følgende: Skal Tromsø være en by som behandler sine innbyggere likeverdig og respektfullt? Eller skal Tromsø være en kommune der de utviklingshemmede gjøres til annenrangs borgere, som kan utsettes for prosesser vi aldri ville akseptert om det var andre deler av befolkningen det gikk utover?