Debatt

Venstre sier ja til byvekstavtale

Bompengedebatten ruller videre. Men den er en avsporing fra de to egentlige temaene for byvekstavtale: Behovet for et trafikkløft og hensyn til klima og det lokale miljøet.

Morten Skandfer, Tromsø Venstre 

meninger

Samtidig som det raser en bompengedebatt demonstrer barn for klimaet, planeten og sin egen fremtid. Vi plikter å gjøre tiltak lokalt, ikke isolert men som vår del av den store omleggingen. For Venstre veier dette tungt når vi jobber for en byvekstavtale for Tromsø. For det er på høy tid å ta det neste trafikkløftet.

Det er nesten 25 år siden sist det ble gjort store investeringer i Tromsøtrafikken med tuneller og rundkjøringer og på den tiden har antall innbyggere vokst med 30 prosent og trafikken enda mer. Få andre norske byer med så stor vekst har hatt så små trafikkinvesteringer i den perioden. Nå er etterslepet stort, og konsekvensene av fortsatt ukontrollert trafikkvekst står klart for oss; dårligere bymiljø, redusert trafikksikkerhet, økte klimagassutslipp og dårligere fremkommelighet for innbyggerne, næringslivet og offentlige tjenester.


Skandfer: – Vi er ikke villige til å skrote hele byvekstavtalen for å få en borgerlig ordfører

Venstres ordførerkandidat Morten Skandfer avviser at det er aktuelt for partiet å være med på et kompromiss som forkaster byvekstavtalen i bytte mot ordfører og et politisk flertallssamarbeid på borgerlig side.

 

Vi må ta dette løftet for å være rustet til fremtiden. Slik vi tidligere har gjort med Tromsøbrua (som visstnok ble kritisert for to felt, trafikken i 1960 tilsa jo bare behov for et felt), Sandnessundbrua og tunellsystemet. Dagens by ville vært utenkelig uten disse tiltakene.

Uten nye tiltak vil økende køproblemer forplante seg utover fra flaskehalsene i et underdimensjonert vegsystem. Det har allerede kostnader for folkehelse, næringsliv, lokalmiljø og klimaet. Derfor er det viktig at de som trenger å ferdes i bil vegen får plass der, ved at vi andre velger andre transportmåter; kollektivtransport, gange og sykkel.

Derfor må vi ruste opp disse tilbudene. En svær satsing på kollektivtrafikk vil få svært mange biler bort fra vegene og vi kjøper oss tid mens nye veger, bru og tuneller planlegges og bygges. Slik kommer håndverkerne, pendlerne og hjemmesykepleierne seg raskere frem, det er bedre tidsbruk for alle. Og tid er som kjent penger.

Tiltakene som trengs er omfattende. Bare veginvesteringene er anslått til 3,4 milliarder. Det skal gå til tunell, bru, rundkjøringer og nye veger. I tillegg kommer investeringer i nødvendige tiltak for å sikre syklister og gående med fortau og sykkelstier. Busstilbudet må styrkes for å få flere til å velge kollektivt. Hver fulle buss erstatter 60 personbiler. Derfor må bussen gå oftere, være større, nå frem til flere og ha god brukervennlighet.

Alt dette koster. Men økt busstilbud monner godt! Tiltakene i hele byvekstavtalen har en samlet kostnad på nesten 8 milliarder. Noen hevder det er ekstravagant. Men dette er faktisk nøkterne investeringer, i en by som har verken trikk, tog eller bybane.

I Oslo skal 2 prosent av byvekstpakken gå til bilveg-tiltak. I Tromsø skal 45 prosent av investeringen gå til bilveg-tiltak. Dette løftet klarer vi ikke med dagens innkrevingsordning, drivstoffavgiften. Det ville ta flere tiår selv med betydelig høyere drivstoffavgift å gjøre de nødvendige investeringene. Derfor trenger vi en byvekstavtale, som er et spleiselag mellom bilister, stat, fylke og kommune.

Bidraget fra bilistene er forutsatt å være på 45 prosent av inntektene. Altså tilsvarende andelen bilveginvesteringer. Bilistene får altså valuta for pengene! Noen hevder det motsatte, det er feil. Noen hevder det er urimelig at bilister skal bidra i et slik spleiselag. Vel, det er bilene som skaper størst trafikkrisiko og forurensning og da er det rett og rimelig at bilistene bidrar til trafikksikkerhetstiltak som fortau og sykkelveger og bidrar for å få ned trafikkforurensingen. I rettferdighetens navn skal også el-bilistene betale til byvekstavtalen, de sliter også på veiene, og bidrar til kø og svevestøv.

Alternativet til en byvekstavtale er å fortsette med dagens ordninger år for år, improvisere trafikkløsningene. Da blir vi dårligere rustet for utfordringene i den nære fremtid med tanke på fremkommelighet, trafikksikkerhet, konkurransekraft, klima og miljø. Den sjansen skal vi ikke ta.

For Venstre er det viktig at vi får en byvekstavtale for alle typer trafikanter; gående, syklende, kollektivbrukere og bilister. En av forutsetningene er at vi ikke skal ha høyere personbiltransport enn i dag. Med andre ord; vi skal kjøre like mye bil som i dag. Øningen i trafikken skal kunne komme på næringstrafikk og kollektivtransport. En stadig større del av personbilene blir null-utslippsbiler.

Det er et overordnet ønske, men vi mener det er riktig at også disse skal bidra til spleiselaget og ikke passere gratis. Når det gjelder selve innkrevingsmetoden anerkjenner vi at drivstoffavgiften ikke er tilstrekkelig selv i dag (med inntekter på 100 millioner hvorav 30 fra bilistene), det holder bare til små utbedringer. Og det er uholdbart at ikke elbilistene skal bidra noe til investeringene. Men vi jobber for en annen type innkreving, med moderne teknologi, som GPS baserte løsninger.

Nå når byvekstavtalen blir så kraftig forsinket har Tromsø kjøpt seg tid med forlengelse av dagens drivstoffavgift til ut 2021. Det gir rom for å gjøre Tromsø til en pilotkommune for ny type brukerbetaling som ikke er basert på bomstasjoner. Det vil ha mange av fordelene ved dagens drivstoffavgift, som oppfattes som mer rettferdig og legitim. Venstre i Tromsø, på Stortinget og Regjeringen ser på dette som en stor mulighet og den sannsynlige brukerbetalingen for fremtiden. Vi vil at Tromsø skal være først ute også med dette! Så skal vi se på mulige avbøtende tiltak hvis ordningen rammer urimelig i enkelttilfeller. Venstre i Trondheim har fått inn slike tiltak i deres byvekstavtale, det bør vi vurdere her også.

For Venstre er byvekstavtale det store trafikkløftet som vil gjøre byen bedre for alle trafikanter, for bymiljøet, klimaet og næringslivet. Derfor er byvekstavtale av høyeste viktighet for Tromsø. Og derfor er det ikke akseptabelt med en avtale som ikke gir et omfattende løft for alle grupper trafikanter, eller en null-løsning uten byvekstavtale.

Det ligger gode løsninger på byens trafikkutfordringer i det forslaget til byvekstavtale som ble et tverrpolitisk forlik for to år siden. Venstre står ved det forliket. Så tar vi høyde for at det også kan bli aktuelt å justere på enkelte tekniske løsninger eller rekkefølge i fremdriften, dette forslaget skal jo også forhandles om med Staten.

Venstre ønsker å ta i bruk annen teknologi enn bomstasjoner i Tromsø til innkreving av avgifter, det er også en del av forliket, og vi jobber for dette med våre folk i regjering og Storting. Vi jobber også godt med våre partnere i dagens opposisjon for å sikre flertall for gode løsninger for Tromsøtrafikken. Venstre legger til grunn at en byvekstavtale er nødvending og tar ansvar for at Tromsø kan ta dette viktige skrittet inn i fremtiden.