De forskjellige variantene av «Nei til bompenger» som nå popper opp i hele landet er alle partier parti som – i et valgår – er i ferd med å etablere seg tungt på den politiske arenaen. I landets nest største by er de allerede det største av alle politiske partier.

«Nei til bompenger» er først og fremst mot bompenger. Skikkelig også. Hva de mener om alt annet i hele verden, er en helt annen sak. Og hvem bryr seg egentlig om en helhetlig politikk, når man har noe så sjukt viktig på agendaen? Nettopp. Tenker den satt.

Så glem helse, glem eldreomsorg, glem utdanning, glem forsvar og politi, glem jordbruksavtaler og fiskeripolitikk, glem sosiale ordninger og glem i det hele tatt alle sånne ubetydelige voksenting. Kjeeeeeeedelig!

Verden er altfor komplisert. Tenke seg til å ha en helhetlig politikk. Patetisk! Her kan man være mot én sak, og det burde da strengt tatt holde. Det viktigste er at man er engasjert. Dessuten er partiet relativt ferskt, så det er bare å gi dem noen år, og de kommer nok temmelig sikkert på noe de er for også.

De er dessuten ikke alene, for den medvinden de seiler i nå, i byer som Bergen og Tromsø, har spredt seg ut blant folket. Det er bare en døsig sommer mellom nå og valget, og da er det ingen tid å miste.

Flere énsaks-utfordrere har allerede meldt seg på, med dertil hørende partiprogram. Det er nemlig altfor få partier, og altfor mange kompliserte program og budsjetter. Nedenfor burde du finne ett eller to som passer deg og dine behov fint. Husk at det viktigste er å være tverr og å vise at du er mot noe noen andre er for. Koste hva det koste vil!

«Nei til fisk og grønnsaker»I Norge spiser vi svinekjøtt med saus, så mye vil, helst rent kjøtt og til nød med poteter. Gjerne samtidig som vi pimper sprit. De politisk korrekte grønnsaksavdelingene i alle butikker må legges ned og erstattes av hyller med mer kjøtt.

Grønnsaker er jålete garnityr og har null med mat å gjøre. Nei til det grønne miget! Gi det heller til kyr og gris, så vi får mer kjøtt. Og fisk lukter vondt og funker ikke i pølser. Æsj! Valgkampspråk: «Opp med gris – ned med ris!»

«Nei til 17. mai når det er helg»Det er altfor lite fridager i mai og juni sånn som det allerede er, og når 17. mai da havner på en lørdag eller søndag, gir det ingen ekstra fridager, og drømmen om flere ovale helger fordufter som en gassballong mellom hendene på en sukkerspeeda toåring.

Denne stivbeinte og pertentlige måten å markere nasjonaldagen på er et ran mot småbarnsfamilier med hytte, en hån mot kvinner i overgangsalderen som elsker å dra på topptur, og det er en regelrett krigserklæring mot menn i femtiårene som har kjøpt seg karbonsykkel til 80.000 kroner og elsker å posere i hjelm og åletrange tights. Valgkampspråk: «Alt for Norge – minus når det er helg!»

«Nei til global oppvarming»Dette er partiet for dem som ikke ønsker global oppvarming, med nedsmelting av poler, økende mengder ekstremvær, store utfordringer med flom og tørke, utryddelse av dyrearter, plast i havet (og særlig i magen på bergnebbkval), økologisk kollaps og dommedag.

Og det beste: Dette er partiet som er helt imot alt dette, men som mener at noen andre skal ordne opp i det, uten å gjøre noe selv. Det er jo lite som er mer tilfredsstillende enn å late seg mens andre jobber, samtidig som man uttrykker moralsk skepsis til andres unnfallenhet. Ergo får man i pose og sekk, og man kan dermed peise på akkurat som før, bare med en moralsk pekefinger mot alle andre enn en selv.

Valgkampspråk: «Til helvete med alt – lenge leve hjemkommunen min!»

«Nei til fartsgrenser»Alle vet hvor sinnssykt irriterende det er å ha dårlig tid i trafikken, og så bli liggende bak noen feige sinker som holder de oppsatte fartsgrensene. Det er altså til å bli skikkelig gal av. Særlig hvis man har masse unger man skal levere til forskjellige øvinger, treninger og fritidssysler, og man selv skal på fisketur, fotballkamp, kafé eller kaffeslabberas.

For oss som lever såpass viktige liv, der det å komme seg fort og effektivt til og fra de bestemte (og viktige) destinasjonene er av en så avgjørende karakter at de forbanna fartsgrensene bare er en massiv kilde til frustrasjon, irritasjon og frådende sinne.

I verste fall går det utover sikkerheten i trafikken, der uskyldige kan rammes. Det er ikke bare bare å kjøre forbi noen som kjører i nitti i nittisonen, og man selv har både campingvogn og motbakke og det er en sving rett der fremme.

Valgkampspråk: «La oss slippe fartsgrenser – slipp oss forbi!»

«Nei til å betale for øl»Øl er godt, det sprer glede og det funker til både hverdag og fest. Men det er så himla dyrt om man skal kjøpe det ute på byen. Det er udemokratisk og det rammer alle som ikke bor midt i sentrumsnære strøk og slipper å ta taxi hjem i fylla etter endt bytur.

Dette gjelder særlig i julebordsesongen, og for de av oss som har flere bedrifter, og kanskje er pålagt å utføre mange forskjellige styreverv, er det ofte snakk om 12–15 steinharde julebordsfyll. Da kan dette fort utgjøre ganske mye penger på et år, bare i desember.

Med oljefondsfinansiert frikort på øl kan også vi ha mulighet til å legge oss opp litt penger.

Valgkampspråk: «Han Stat, ikke vær døll – gi oss gratis øl!»

«Nei til bursdag bare én dag i året»Altså, alle elsker jo å ha bursdag, å få være midtpunktet for en hel dag, både på jobb, hjemme og på Facebook. Men hvorfor skal dette bare være én dag i året? Typisk politisk korrekte Ola Nisselue-Dunk! Det trenger heller ikke være sånn at alle får muligheten til å ha bursdag, la oss si, seks ganger i året.

Men vi som sliter med lån på både hus, hytte, tre dieselbiler og to elbiler, båt og vannscooter, ville det vært litt OK om verden rundt kunne feire og hylle oss litt mer enn bare den ene dagen i året.

Valgkampspråk: «Fordi vi fortjener det»

«Nei til dugnad»Det selvsagt kjekt med dugnad, og det er noe alle bør stille opp på om vi har behov for det. Vi rekker jo ikke å gjøre alt selv. Men det er kanskje på tide å få de naive dugnadsstrutsehodene opp av sanden og erkjenne at ikke alle har like mye fritid.

Vi har, tross alt, unger som skal kjøres på trening, vi har store griller som skal rengjøres, campingvogner, klær og biler som skal vaskes, båter som skal pusses, plattinger som skal snekres, hekker som skal klippes, Netflix- og HBO-serier som skal sees og hytter som skal vedlikeholdes. Man kan jo ikke sette en au pair til å gjøre alt.

Og da skvises dugnadsånden vår i stykker i tidsklemma. Skjønn nå det! Men flott at andre har tid, altså. Man dømmer ikke, men viser forståelse for at andre må prioritere annerledes. Dette bør således gå begge veier, altså at dere viser litt dugnadsånd, så vår logistiske kabal går opp.

Valgkampspråk: «La oss slippe å stille opp for dem som stiller opp!»

«Nei til deg»Du har selvsagt også et liv. Du har dine behov, du gjør dine prioriteringer og du må ta dine valg. Men har tanken noen gang streifet deg at nettopp disse egoistiske og selvsentrerte valgene dine kan få konsekvenser for andre, som for eksempel meg? Nettopp. Det er dette som karakteriserer egoisme mer enn noe annet.

Ergo bør du og dere begynne å ofre meg en tanke mer oppmerksomhet, se at også jeg har mine krav til hva som må utfylles for at jeg skal få et liv jeg trives med. Og det er ikke få krav, for å si det på den måten.

Valgkampspråk: «Alle tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg»

«Nei til fjerning av pressestøtte, momsfritak og NRK-lisens»Vi i pressen er den fjerde statsmakt. Vi er kjempeviktige for samfunnet. Og derfor vil vi ha pengene dine, om du vil eller ikke. I retur får du alt fra Twitter-sitat på papir, kretsmesterskap i nattorientering på direkte strømming, bilder av deg selv på fylla på byen (nå og for 10 og 20 år siden), «maurtue minutt for minutt, hele året», paparazzibilder av sjamaner, Solskjærtabellen, anmeldelser av vinylsingler fra australske garasjerockband, dansevideoer og snåle vinomtaler, til kommentarer som forteller deg at du er en løk.

Valgkampspråk: «Du trenger oss. Og vi trenger oss. Vi skal jo også leve av noe!»

Finner du ingen over som passer perfekt nok for deg?

Har du virkelig ikke funnet det ene partiet som ikke utelukkende snakker kun om den eneste saken du bryr deg om akkurat nå?

Har du også det slik at det er ett fett hvem som skal styre med alt det andre enn den ene saken?

Da kan du fortsatt starte et énsaksparti. Det er lenge til valget og ikke for sent. Bare husk å være mot noe andre er for. Det er, tross alt, det viktigste.