Tanken er god og ble vel første gang gjennomført da Oslo-frokosten ble innført for mange år siden. Dette var et tiltak som gjorde skoledagen og helsa til elevene på den tiden mye bedre. Ungene kunne komme barføtt og fillete på skolen, men måltidet berget både dem og familiene deres som ellers levde under fattige kår.

Ungene satt ved lange bord og fikk servert måltider som hjalp dem gjennom dagene. Maten ble tilberedt i så store gryter at kokkene hadde røreredskaper på lengde med et kosteskaft.

Lokalene var store og telling av lovpålagt undervisningstid var ikke «på moten». Oslofrokosten vi lærte om på heimkunnskapen var to knekkebrød med smør og ost, et glass melk og en bit grønnsak eller et stykke frukt. Muligens også ei skje med tran.

Kravene til et slikt måltid har endret seg og jeg lurer på:

• Hvor skal elevene spise?

• Skal de spise samtidig?

• Hvem skal lage maten?

• Skal skoledagen forlenges?

• Hvor skal råvarene til maten oppbevares? Mat til 100–400 elever tar plass.

• Hva skal serveres?

• Hvem skal dekke utgiftene ?

• Hvor lang tid tar det før alle skoler får godkjente lokaler slik at tiltaket kan gjennomføres?

• Vil maten bære preg av kommunens gode, eventuelle dårlige, økonomi?

• Hvilke områder vil måtte lide når gratis skolemat bli gjennomført?

Lista med spørsmål er lang som en kjedelig skoletime.

Ja, sats gjerne, men tilbudet må være likt for elever over hele landet. Det kan ikke serveres kneippbrød med pålegg og passende drikke i fattige kommuner, mens elever i rike kommuner kommer til en rikholdig lunsjbuffé.

Nei, la matpakken leve, og bruk penger på noe som lar seg gjennomføre.

Gratis lunsj til elever over det ganske land vil koste mer enn det dagdrømmende politikere kan forestille seg.

Lovpålagt spisetid for unger i grunnskolen er vel 15–20 minutter.

Dersom alle elevene på en skole skal stå i kø for å få sitt gratis måltid, krever det god organisering. Fred og ro rundt et slikt måltid er viktig. Tiden dette skal gjennomføres på bør være minimum en halv time. Jeg tror ikke politikerne har tenkt på de praktiske detaljene rundt et slikt forslag.

Et eksempel: Gratis frukt og grønnsaker var og er det vel fremdeles noen skoler som har. Frukten ble levert for en uke av gangen. Dette gjorde at skolene måtte finne lagerplass til frukten.

Mange av skolene er så trangbodde at det var vanskelig å finne plass til dette. Etter skoledagen var det store mengde epleskrotter, bananskall og lignende som måtte tas vare på.

Hvordan vil det da bli når et helt måltid per elev skal serveres?

Skal de skolene som ikke har en egen kantine få montert et ekstra lite bygg i flukt med skolen, eller skal det tas kvadratmeter fra eksisterende areal? Skal maten tilberedes på stedet eller leveres fra storkjøkken?

Uansett. For å få gjennomført et slikt forslag er det store økonomiske regnestykker som må gjøres. Mange skoler har allerede et etterslep på årtier med manglende vedlikehold.

Er dette i det hele tatt gjennomførbart? Min mening er at dette er et luftslott.