Den administrative ledelsen i Troms og Finnmark har på bestilling fra politikerne lagt fram modeller for nytt organisasjonskart.

Der foreslås det blant annet å etablere et nytt ledelsesnivå i fylkeskommunen, med en ny «divisjonsinndeling». Forslaget har vakt stor misnøye i administrasjonen i Troms, hvor enhetsledere har brukt begrep som «uklokt» og «ikke forsvarlig» i sine høringssvar om den nye modellen.

Det er usedvanlig sterk språkbruk i ellers så nøkterne sakspapirer.

Flere ledere i administrasjonen i Troms mener den foreslåtte modellen blir topptung, dyr og at den er altfor dårlig utredet og forankret. Det er signaler politikerne bør lytte til, når de skal møtes i juni.

Vi vil oppfordre til nøkternhet ved bruk av fellesskapets midler. En av hovedbegrunnelsene for at regionreformen ble innført i utgangspunktet var at fylkeskommunene skulle effektivisere og avbyråkratisere. Et ekstra ledernivå bidrar til det motsatte.

Uavhengig av hvordan man mener at fylkeskommunen skal styres, bør ikke politikerne treffe forhastede beslutninger, og heller ta seg tiden til grundige utredninger og involvering av de ansatte. Selv om de vedtar ei skisse for modell, vil det legge klare føringer for de videre forhandlingene og prosessen for sammenslåing.

Når flere personer i den administrative ledelsen i Troms varsler at forslaget politikerne blir forelagt verken er forsvarlig eller forankret internt, kan det se ut som om politikerne har et mangelfullt grunnlag til å treffe ei beslutning. Da bør de ta seg tid til ei grundigere utredning, og utsette saken.

Troms må være raus, og må gi reell makt og administrative oppgaver til Finnmark. En sammenslåing uten gjensidige innrømmelser, der man tar og gir, er meningsløs. Samtidig må også oppgavefordelinga reflektere at det bor over dobbelt så mange mennesker i Troms som i Finnmark. Derfor er det naturlig at det legges flere oppgaver til Troms enn til Finnmark. Særlig bør det vektlegges at tjenester hvor det blir vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft til Vadsø – med sine 5.867 innbyggere – legges til Tromsø.

Ingen kommer til å bli fornøyd etter sammenslåinga, verken Troms eller Finnmark. Det viktigste er likevel ikke hvor arbeidsplassene ligger, men at innbyggerne i det nye fylket får så gode tjenester så mulig fra fylket. Hvis innbyggerne opplever at hensynet til distriktspolitikk og arbeidsgiverpolitikk med flere ledere skal gå foran god skole, kollektivtransport og vei i sitt lokalmiljø, kommer tilliten til fylkeskommunen som forvaltningsorgan til å forvitre.